Grana.no i stedet?
Hjemme alene
TEKST: JORUNN GRAN

Stellafield. Nyttår 2020
9.10.18 - 12.10.18 - 23.10.18 - 2.11.18 - 3.11.18 - 5.11.18 - 14.11.18 - 25.11.18 - 21.12.2018 - 9.1.19 - 29.1.19 - 10.2.19 - 25.2.19 - 22.4.19 - 7.7.19 - 24.7.19 - 8.8.19 - 17.9.19 - 16.10.19 - 18.10.19 - 9.11.19 - 4.1.20 - 16.1.20 - 23.1.20 - 6.2.20 - 16.2.20 - 22.2.20 - 29.2.20 - 4.3.20 - 6.3.20 - 13.3.20 - 26.3.20 - 4.4.20 - 14.4.20 - 23.4.20 - 20.7.20 – 2.8.20 – 22.8.20 – 8.9.20 – 12.11.20 – 6.1.21
Føkk skam [6.1.21]
[ I am not capable of feeling shame. I have no idea why being ashamed is so popular ]
Jeg så nettopp en tv-serie der hovedpersonen skulle skrive masteroppgave om skam. Og jeg kom på at der har du søren meg et tema.
Jeg har sett noen episoder av tv-serien som heter Skam. Jeg har aldri skjønt hvorfor den heter Skam. Men når jeg sier det, fnyser alle og sier at det er da helt innlysende, så mye skam som det er i den tv-serien.
Men jeg er skam-blind. Jeg er ute av stand til å skamme meg over noe som helst. Da måtte jeg i så fall være flau over å være meg. Og da måtte jeg jo i så bli en helt annen person. SÅNN LEVER DU HELT SKAMLØST:
- Dersom du skammer deg over den du er, gå i terapi eller snakk med de folka som har skapt deg og oppdratt deg dersom de fortsatt lever og er ved sined fulle fem. Det er deres og ikke din skyld at du skammer deg
- Du kjenner godt etter, og finner ut at du egentlig ikke har noe å skamme deg over
- Så hører du den kjipe lille stemmen som begynner å nevne små, idiotiske ting du kunne funnet på å skamme deg over dersom du var en sånn som anerkjente skam
- Men du vet at dette bare er tøys og fortsetter med å leve helt uten skam

Dagens illustrasjoner: En litt korrigert vinterdag på Stellafield helt øverst. Og et bilde av boomboxen min – som kan lage mye lyd når jeg er på fjellet og trenger mye lyd midt oppi stillheten. [The photos: Late afternoon view from my cottage in the mountains. My cottage boom box]
Oppoverbakke [12.11.20]
[ Walking uphill brings you uphill. That expresseion probably does not exist ]

Det er i oppoverbakke det går oppover. Men det forutsetter nok at det på toppen av fjellet finnes noe mer enn utsikten til landskapet omkring.
Jeg holder på med noe nytt som for så vidt ikke er nytt. Jeg lager podcast som for så vidt minner om alle de radiosendingene jeg har laget tidligere. Det betyr vel egentlig at jeg bruker noe jeg kan til noe nytt som likner på noe gammelt.
Jeg lager podcast sammen med en venninne, og dette er nytt for meg, jeg er jo ikke akkurat en type som liker å samarbeide med andre. Men jeg har bestemt meg for at kanskje denne gangen kommer det til å bli bedre gjennom samarbeid. Sa kvinnen som elsker lyden av sin egen stemme og som ikke klarer å stole på andre menneskers avgjørelser. Den som lever får se.
Podcasten er en del av oppoverbakken. Resten av oppoverbakken er den siste boka mi som jeg må redigere ferdig før jeg glemmer hva som er årsaken til at jeg skrev den. Det å skaffe seg en grei inntekt innen rimelig tid er for så vidt også en del av oppoverbakken.
Fort gjort å glemme [8.9.20]
[ I seem to forget that I actually am good at a couple of things. I need to remind myself what I'm good at. I need to tell myself about former successes ]

Etter måneder med isolasjon og annerledeshet, er det som et mysterium å være ute blant folk og drive med ting jeg pleide å mestre.
Jeg hadde for eksempel helt glemt at jeg liker å være lærer og er flink til å være det.
Jeg hadde også glemt at jeg kan være en positiv kraft i møte med kollegaer.
Og så hadde jeg helt glemt hvor glad jeg blir av å være sammen med barna mine og vennene deres.
Jeg skal veldig snart begynne et nytt og bedre liv. Med mer fritid og mindre penger.
Eller kanskje jeg plutselig har lite fritid og mye penger.

Men jeg får mer fritid enn nå, det er sikkert. Og jeg skal bruke fritiden til noe bra.
SLIK LØFTER DU DEG SELV OPP NOEN HAKK:
Tenk på en gang du var veldig fornøyd med noe du fikk til. Bestem deg for å gjøre nesten dette én gang til. Dersom det ikke er mulig å rekonstruere, husk på å fortelle noen du kjenner om den gangen du fikk til noe. Da forteller du det til deg selv også.
Tenk på noe du er god til. Bestem deg for å gjøre dette så ofte du kan.

Tenk på noe som alltid gjør deg glad. Oppsøk dette noe veldig snart.
Illustrasjoner: Har sovet i telt denne uka. Ute i skogen. Ved en innsjø. Bruker drømmefangeren aktivt. Skal bli enda mer aktiv når jeg får bedre tid. Elsker lykta jeg tenner over senga mi de kveldene jeg planlegger å være våken mer enn ett sekund fra jeg legger meg.
Uforpliktende blogging? [22.8.20]
[ I haven't yet started to learn all the new things I promised myself to learn this autumn. But I have started on a couple of new projects. I'm making a podcast and I have started to write song lyrics. I'm also considering publishing a book through a network I'm connected to ]

Jeg sa jo her om dagen at jeg skal bruke denne langsomme høsten til å lære spansk og italiensk og til å lære å spille gitar og synge. Minst tre av disse tingene har jeg lovet meg selv – og sikkert også deg – å lære mange ganger før. Ma è difficile imparare l'italiano!
Til og med den setningen måtte jeg google.
I stedet for å irritere meg over at jeg ennå ikke har lært å snakke verken spansk eller italiensk, og i stedet for å skamme meg over at gitarene støver ned i et hjørne av stua, skal jeg skryte av de andre prosjektene jeg har begynt på: Jeg skal lage en podcast. En ekte podcast. Og etter å ha hørt på Else KF sin podcast noen ganger nå, er jeg nokså sikker på at jeg kommer til å klare det. Men jeg har skjønt at jeg må lage en tematisk podcast. 
Den må ha et innhold og en plan for innholdet. Så jeg har lagd en plan. Jeg skal bli låtskriver. Først og fremst skal jeg skrive sangtekster som andre kan bruke. Andre veldig kjente artister. Gjerne internasjonale stjerner. Men foreløpig kanskje mest norske stjerner, siden jeg skriver på norsk. Jeg har faktisk begynt allerede, og har skrevet en tekst om skam. For å sjekke om den kan bli en kjempehit, skal jeg prøve å lage melodi til teksten. En liksommelodi bare for å sjekke om linjene går i hop. Jeg tror for eksempel at selv om teksten ikke har rim, så må alle linjene ha like mange stavelser dersom melodien skal gjentas gjennom flere vers. Og det må kanskje være et refreng der. Og ordene må være enkle å synge.
Jeg har egentlig tro på meg selv som tekstforfatter. 
Og jeg har egentlig tro på at etter at den første teksten min har blitt veldig populær, så kommer den kjente artisten til å bruke alle diktene mine som sangtekster. Og da tar det helt av.
En tredje ting som ligger og ulmer, er en engelsk utgave av boka som jeg ikke har våget å gi ut. Et nettverk jeg er med i, gir ut tekstsamlinger ganske ofte. Nå har de bedt om tekster om døden via et annet nettverk. Og jeg tror kanskje at boka mi kan passe inn der hvis jeg får til å oversette den. Det slår meg at hvis du ser bort fra noen av adjektivene jeg bruker, så er språket mitt veldig enkelt – og dermed enkelt å oversette. Jeg må bare lese litt Douglas Coupland for å få til litt melodi i de enkle tekstene. Han er Canadas svar på Erlend Loe. Eller egentlig er det nok omvendt. Beklager, Erlend.
Du som leser – hvis du finnes – føler deg kanskje litt misbrukt når jeg bruker tiden din til å vrøvle om framtidsplanene mine. Men denne bloggen skal jo være til inspirasjon for andre. Og jeg tror at mine litt overdimensjonerte drømmer kan inspirere andre – deg – til å spinne videre på sine egne ikke så overdimensjonerte drømmer.
Altså. For å oppsummere: SLIK KAN DU UTNYTTE TIDA HVIS DU HAR MYE TID TIL OVERS:
- lær å synge
- lær å spille et instrument
- lær et nytt språk
- Lær et nytt språk til
- Lag en podcast
- Skriv noen sangtekster
- Oversett en tekst du har skrevet til engelsk
Hvis du – hvis du finnes – lurer på hvorfor det blir mye rosablogg og lite realityblogg akkurat nå, så kan jeg berolige deg – hvis du finnes – med at det skrives dagbok bak Grana.no. Den må bare vente noen uker med å bli publisert. Men plutselig kjører vi bare.
Dagens illustrasjoner: Ei blå dør jeg kom over på en tur i distriktet omkring Hippiehalvøya. Ei måke jeg traff utenfor Operaen i Oslo. Et glimt av hva som møter deg hvis du besøker nye Deichman. Vær så god.
[The photos: A blue door I passed last week. A seagull in front of the Opera in Oslo. A glimpse of what you will meet inside the brand new library in Oslo. You are welcome.]
Kunsten å elske meg selv [2.8.20]
[ My holiday is coming to an end. I can hear time catching up with me just as in The Langoliers. I need to describe my restlessness in a positive way. And I need to embrace the fact that I'm planning a slow autumn. Still. I'm also planning to learn new things this autumn ]

Siste dag av ferien begynner alvoret å nærme seg akkurat som den lyden av nåtiden som tar igjen folk i tidsrevna i The Langoliers.
Jeg har (selvsagt) vært litt forutseende med tanke på det å skulle selge meg selv inn som arbeidstaker denne høsten. Et lyst øyeblikk kom jeg på at det å være rastløs og utålmodig, ikke nødvendigvis blir betraktet som noe positivt i arbeidslivet generelt. For meg er det imidlertid 100 prosent positivt. Og jeg prøvde å finne måter å beskrive meg på som framhever det positive hos en utpreget jobbhopper.
SLIK BESKRIVER JEG EN PERSON SOM BYTTER JOBB OFTE:
- bunnsolid og utålmodig
- pliktoppfyllende og rastløs
- etterrettelig og i bevegelse
- grundig og fleksibel
- pålitelig og uredd
- dyktig og modig
Jeg liker nok best adjektivet uredd. Jeg tror det adjektivet beskriver meg best – samtidig som det er en positiv egenskap.
Selv om jeg er uredd, er det alltid litt skummelt mellom jobbene. Men akkurat i år er det annerledes. Jeg hadde planlagt tre måneder in silence fram til jul. Og siden verden har stanset opp, i hvert fall for meg, har jeg skjøvet stillemånedene til neste høst. Men toget behøver ikke å gå så fort med det første. Dessuten har jeg jobb noen uker til.

Hva skal jeg så bruke denne langsomme høsten til? Jeg lagde meg ei lita liste inni hodet i går kveld, og jeg tror jeg husker alt: - lære spansk
- lære italiensk
- lære å spille gitar
- lære å synge
Jeg vil lære spansk fordi jeg liker å høre på at folk snakker spansk. Jeg tror ikke jeg kommer til å reise til Spania. Men de snakker ofte spansk på tv også.
Jeg vil lære italiensk fordi jeg vil flytte til Sicilia. Helt seriøst. Flytte. Jeg vil dette så seriøst at jeg vurderer å leie meg en privatlærer som kan snakke italiensk til/med meg cirka to ganger i måneden. Jeg har gått på to kurs. Jeg lærer ganske fort. Men jeg vil bli god.
Jeg vil lære å spille gitar fordi jeg har to gitarer og fordi jeg tror det er smart å kunne spille gitar. Vi veit jo aldri hva framtida vil bringe. Kanskje den blir apokalyptisk strømløs.
Jeg vil lære å synge fordi jeg tror det er sunt å synge. Og fordi jeg innser at jeg aldri kommer til bli noen sologitarist eller klassisk gitarist. Så jeg må i det minste klare å nynne litt ved siden av gitarspillinga. Eventuelt under apokalypsen.
Dagens illustrasjoner: Meg. Under dyna. Litt redd. Deretter Sepultura. I Oslo. Øverst akkurat nå en påminnelse om at jeg vil flytte til Palermo og snakke flytende italiensk. Så fort som mulig.
[The photos: Me. Under the duvet. A little scared. Sepultura. In Oslo.]
Å hallo [20.7.20]
[ Look who's back ]
Tilbake etter tre måneder i en slags verbalt skuddsikker boks. Men hadde visst ikke så mye å si.
Mer alvor [23.4.20]
[ Avoid stress. Please, avoid stress. Get enough sleep and enough hours awake without doing anything ]

Roskilde Festival, 2018
En ny tanke i går idet jeg satte meg på bussen for å dra inn til Hovedstaden: Jeg kan ikke ha stress i livet mitt.
Tanken kom fordi jeg plutselig kjente at jeg nesten ikke kunne bevege hodet. Det er egentlig en hemmelighet, siden jeg er nokså udødelig i jobbsammenheng, men jeg har en kropp som ikke tåler stress. Det jeg skrev om her om dagen om psykisk ulage og immunforsvar, det gjelder også overarbeidethet (kult ord) og immunforsvar. Jeg har ikke lov til å legge opp livet mitt sånn at kroppen min begynner å gjøre motstand.
Stress handler jo ikke om tid, det handler om følelsen av at alt blir for mye, og et var den følelsen jeg ble påminnet i går ettermiddag. Jeg taklet følelsen i går ettermiddag med å være frekk og rappkjeftet under hele pikniken i Slottsparken med en av de gode gutta. Og først da jeg var vel hjemme igjen, skjønte jeg at jeg er sekunder fra å få stress. Eller fra å bli stresset, som dere andre ville formulert det.
For meg er stress en usynlig fiende og ikke et adjektiv, og etter de gangene da jeg nesten knelte som enslig, fattig mor med viktig jobb, har jeg vært best i verden til å sørge for aldri å få stress. Neida. Jeg har aldri vært enslig og aldri vært fattig, men jeg har hatt aleneansvar for de kjære barna nesten hele oppveksten deres og jeg har alltid prioritert pengene på en sånn måte at vi i hverdagen har spist veldig dårlig mat for å få råd til å dra til St. Tropez og sånt som jeg mente at barn hadde krav på på den tida.

SLIK UNNGÅR DU Å FÅ STRESS:- Du har aldri dårlig tid
- Du er alltid for tidlig ute
- Du gjør ferdig ting du skal levere lenge før fristen, selv om du aldri leverer før akkurat på fristen for ikke å virke for ivrig
- Du sover nok
- Det å sove nok, innebærer å sette av tid til alt som skjer i tilknytning til soving, som for eksempel telefonlesing og tv-titting. Det er grunnen til at jeg legger meg klokka 18 og senest klokka 20 for å få minimum 9 timer søvn
- Du har mange nok våkne timer
- Du står opp så tidlig at du får et par timer egentid før du må på jobb. Dette virker for mange helt meningsløst, men for meg har det vært løsningen for å unngå stress i mange år
- Du bruker ikke energi på å forklare andre hvorfor du legger deg tidlig og står opp tidlig
- Du bruker ikke energi på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med. Dette er nok det vanskeligste
- Du lager ikke for mange planer
- Du har et fredelig punkt langt der framme. Det fredelige punktet er ikke en fest eller en gruppeaktivitet. Det er minimum 24 timer langt der framme der du sitter rolig på det beste stedet du vet om
Illustrasjonen på siden i dag er fra Dubliners under et av mine kvartalsvise møter med Den Nesevise.
[The photo: Dubliners pub in Oslo. The backyard]
Alvor [14.4.20]
[ Prepare yourself. Visualize your future ]

Demons Gate, Athen, 2019
I går rant plutselig en alvorlig erkjennelse inn over meg: Jeg må ikke finne på å bli nedtrykt eller i psykisk ulage de neste 18 månedene eller hvor lang tid det nå skal ta før det ikke er livsfarlig å være ute blant folk lenger.
Jeg har vært veldig syk to ganger. De to gangene jeg har blitt veldig syk, har jeg vært på bunnen mentalt eller bare generelt utkjørt - i så stor grad at Universet har trengt å få meg til sengs og innlagt.
Siden de som har dårligst allmenntilstand og dårligst immunforsvar tilsynelatende er de som dør av viruset vi sliter med nå, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å opprettholde god allmenntilstand og godt immunforsvar. Og det bør nok du også gjøre (hvis du finnes). SLIK BYGGER DU OPP KROPPEN DIN TIL Å TÅLE FARLIGE VIRUS:
- Du spiser hver dag
- Du spiser sånn at du får i deg alt du trenger av vitaminer, mineraler, lange fettsyrer, essensielle amminosyrer og geldannende fiber
- De geldannende fibrene finner du i erter, linser og bønner og i havregryn og de er det eneste du kan putte i deg for å hjelpe gift med å finne en vei ut av kroppen din
- Den eneste andre måten å bli kvitt giftstoffer på, er ved å amme - og det gidder vi kanskje ikke akkurat nå
- Du trener sånn at kroppen din blir sterk og hjernen din fylles med endorfiner så du blir glad
- Du hviler når du trenger det
- Du legger til side alle tanker om helsefarlig søvnløshet, du bestemmer deg for et antall timer søvn du trenger per døgn. Tallet mitt er 5. Det er ikke nok, men det er et tall
- Du oppsøker hver eneste dag en kilde til positiv energi. Dette kan være
Power Thought Cards fra Loise Hay hvis kjøper den typen underholdning. Det kan også være et bilde som gjør deg glad. Eller det kan være kvalitetstid med katten din. I nødstilfelle kan dette være en filmsnutt, men da må det være noe løsrevet fra det du vanligvis ser på, noe som bare gjør deg glad og som ikke får deg til å lure på hvor filmen er på vei. Eller det kan være din egen, private kilde til gode følelser
- Du tror ikke på alle som sier at frisk luft er essensielt for god helse. Oksygen og lys er essensielt for god helse. Det kan du skaffe deg på andre måter enn å gå ut. Men hvis det å gå ut en tur, gjør deg glad og sprek, skal du selvsagt gjerne gå ut
- Nå kommer det viktigste: Lag deg en visjon om deg selv et sted langt framme i framtiden. Hvis du ikke klarer å lage denne visjonen, finnes framtiden kanskje ikke
- Du lager framtidsvisjonen om deg selv slik: Du lukker øynene og ser for deg sommeren 2022. Du er på stranda eller på fjellet. Vinden tar tak i håret ditt og stryker deg over kinnet. Når du trekker pusten, kjenner du lukta av sommer, av sjø, eller av fjell. Sola prikker litt på nesa di. Du elsker å være på akkurat dette stedet denne sommerdagen i 2022. Du er fornøyd med den du er og med alt du har fått til så langt i livet. Du klapper deg selv på skulderen. Du er levende. Du er to år eldre enn i dag. Du er tilfreds
Så kan du kanskje si at kreativ visualisering er noe piss. Og da kan kanskje jeg si at det er heldigvis ikke mitt ansvar å sørge for at du finnes her på planeten om to år.
Dagens illustrasjon er vemodig. Den er fra en litt merkelig høstferie som kanskje ble min aller siste reise av den typen på veldig lenge. En reise til støv og bråk og vanskeligheter og eufori. Det var helt absurd å vandre i flyktningenes Athen i shorts og singlet og lure på om den svartkledde familien virkelig kom til å dukke opp den kvelden vi skulle møtes. Og så ble klokka åtte på kvelden og så kom alle sammen. Og jeg satt på gulvet på galleriet og gjenopplevde kanskje det mest banebrytende som har skjedd i livet mitt (i tillegg til de kjære barna), møtet med svart metal.
Palmelørdag [4.4.20]
[ Influencers shut up ]

Tinderbox, Odense, 2017
Siden jeg kanskje aldri mer kommer til å reise noe sted, muntrer jeg meg selv opp med å tenke på alle de reisene jeg har hatt og alle de fantastiske tingene jeg har holdt på med. Derfor avviker jeg fra flickrfotopolicyen på Hjemmealene, og bruker litt egne bilder. Toppbildet i dag (måtte legge inn lenke siden jeg kommer til å bytte bildet plutselig) er fra et ikke nødvendigvis banebrytende møte med Sepultura i 2017. Men du veit nok (eller kanskje ikke) at jeg elsker Sepultura.
Bildet øverst her er fra Tinderbox sommeren 2017. Det var min siste Tinderbox, og den var kanskje ikke like banebrytende som min første Tinderbox (med Rammstein), men etter 22 (23?) år på Roskilde Festival var en nokså liten festival med en nokså søt voksencamping avslappende og fint (selv om vi faktisk ble ranet i teltet på natta og fikk en del plunder med det).
I tilfelle du (som kanskje ikke finnes) tenker at livet etter det livet vi har nå, kommer til å ha mye å by på, kan jeg kanskje liste opp litt magi som jeg tross alt fikk med meg før alt gikk i svart her (lenkene er til bilder tatt med elendige telefonkameraer):
- Sommeren 2013 på Sicilia. Vi leide et hus ytterst på en klippe i Trapani og hadde fest i 14 hele dager og netter. Med ubeskrivelige dager i Palermo før og etter festen.
- Roskilde Festival 1994-2018. Noen år var bedre enn andre, men det har aldri hatt noe med musikken å gjøre. 1996 var helt konge, også musikalsk. 2003 var prima, musikalsk, værmessig og rent personlig. 2015 var vemodig, siden jeg aldri mer skulle dit, men det skulle jeg jo. Osv.
- Hellas helt alene på vinteren to ganger. Tror dette er de beste reisene jeg noensinne har hatt. Når jeg lukker øynene, husker jeg begge turene nesten minutt for minutt. Dette har vært mine reiser in silence. Fraværet av lyden av egen stemme er det beste jeg veit.
- Uncivilisation 2011-2013. Aldri har noen vært så på utsiden av en event og fått så mye ut av den. Tre år på rad. Jeg kjente ingen og sa ikke ett ord hele festivalen unntatt hvis noen spurte meg om noe - cirka 10 ganger totalt på de tre årene. Jeg sov i det fantastiske gule 70-tallsteltet mitt og jeg fant en bod som solgte tykke skiver med bacon midt oppi veganhelvetet. På Uncivilisation møtte jeg de klokeste menneskene jeg noensinne har møtt, jeg følger dem fortsatt på Twitter. Og jeg lærte meg verdien av å sitte rundt bålet og lytte
- Palmefrunsj 2000-2019. Noen palmer har vært mer magiske enn andre. Tida i HP23 var helt unik palmemessig. Fordi jeg hadde veldig kule jobber og veldig hippe kollegaer tror jeg. Og de veldig hippe kollegaene klatra over verandarekkverket gjennom hele frunsjen hver gang. Og HP23 var drømmefestkåken min, selv om KV3 egentlig er enda mer egnet. Det er forresten palmefrunsj i dag. Digitalt.
- Stellafield 1972-2020. Stellafield ble til Stellafield i 1992, av åpenbare årsaker. Vi inntok hytta og tømte den for glorete greier og etablerte bit for bit det som i dag er et av de beste stedene jeg veit om
- Livet med pickupen. Det er helt for jævlig at jeg som har jobba med miljøvern halve livet og som har solcelletak, vedoppvarmet hus, kompost og alt det andre, er så forelska i en diger dieseldoning. Men jeg er nesten mer glad i bilen min enn i noe annet. Jeg stryker den over forskjermen når jeg går forbi på vei til jobb om morgenen. Og den har fått sitt eget telt som er bare M.A.G.I.S.K.
- Serbia 1998. Den utrolige reisen med de uventa folka. Herregud for en fantastisk reise og for noen vanvittig fine stunder der vi sov i skje på billige hoteller, spiste den maten som var igjen etter Bosnia-krigen, oppsøkte krigssoner, besøkte sykehus, så på nedbomba byer og drakk uanstendig mye alkohol
- Sør-Frankrike 1982-2015. Kanskje aller best etter at vi oppdaget Windsor og begynte å leve i sus og dus der. Men egentlig et hjem borte fra hjemme fra første gang jeg trasket nedover byen fra jernbanestasjonen på interrail i 1982.
- Amsterdam 1978-2006. Herregud er det så lenge siden jeg var i Amsterdam? Eller er det enda lenger siden? Uansett så husker jeg selvsagt jenteturen aller best. Det var da vi fant Seven Bridges som ble vår base de neste gangene vi dro dit. Det var også da vi var på Kelderhof og trodde vi hallusinerte da det var mus på restaurantbordet. Jeg husker også gay olympics som må ha vært i 1998 som en rimelig diffus greie med en del Rose's Cantina og sånt.
- Hyeres 1996. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke husker enda bedre Provence og Gorge du Verdon og Saorge. Men Hyeres gjorde så inntrykk på meg fordi det var så mørkt der og jeg trodde hele tida at jeg satt med nesa mot Libya, men det var mot Algerie. Pytt pytt.
Det fine med at Hjemmealene ikke har lesere, er at ingen leser lista ovenfor og irriterer seg over at de er glemt. Så kan du kanskje si at i og med at både Roskilde, Stellafield, Serbia, Amsterdam og frunsjen er med, så er det ikke så mange som kan være glemt - unntatt alle de folka jeg pleier å være sammen med i Hellas men som aldri har vært på Stellafield eller frunsjen da.
Her er en tvangsliste over ting jeg har gjort som det er greit å ha gjort (bortsett fra en del unevnelige ting jeg egentlig er glad for at jeg har gjort men ikke skriver på internett): - India helt alene
- Canada helt alene
- Argentina helt alene
- Radioprogrammer helt alene
- Debattdeltaker på radio fordi jeg er ernæringsfysiolog og sånt
- Jobber i bedrifter som alle drømmer om å jobbe i
- Tre utdanninger
- Bryllup og skilsmisse
- Et par år i ødemarka alene
Det er to mennesker som aldri ville finne på å lese på Hjemmealene, men som eventuelt kunne komme til å mene at det er merkelig at ingenting av det som er nevnt ovenfor inkluderer dem. Og da må jeg vel bare få lov til å si at De fire timene det tok å bringe Julie ut i dagens lys og de fire minuttene det tok å føde Sebastian stående, er de best anvendte fire timer og fire minuttene jeg har hatt i mitt liv! Og alle åra vi hadde som den bisarre trioen med lite penger og lange reiser, var de beste åra i livet mitt som jeg skulle ønske aldri hadde slutta men det gjorde de jo.
Hvis alt ovenfor framstår som skryt så kan du (hvis du finnes) ta deg ei bolle. Jeg er vel ikke en jævla influenser som bare skriver om klær og hud og hår?
Hva kan jeg tilby? [26.3.20]
[ Influencers shut up ]

Jeg har kjent litt etter. Og har bestemt meg for at rosablogging kun skal være oppmuntrende og løsningsorientert.
Kanskje blir dette den aller siste oppdateringen min på Hjemme alene. Eller kanskje våkner min indre oppmuntrer og bestemmer seg for å spre lys (blant de to leserne jeg eventuelt har)
Det kommer neppe som et sjokk at jeg har en del lyspunkter i ermet som ingen andre har. Det kommer nok heller ikke som et sjokk at det har kosta meg en del å bli en person med ermet fullt av lyspunkter.
Uansett. Siden dritten så helt klart har truffet vifta de siste ukene, syns jeg nesten at jeg har plikt til å bidra med noen forslag til aktiviteter som er nokså overkommelige.
Hvis den dritten som har truffet vifta, treffer deg så hardt at du ikke lenger klarer å finne adspredelser i den veldig forandra hverdagen din, så lurer jeg på om du kanskje kan ha glede av følgende:

Selv om innsiden av huset på en måte er minimalistisk nå, er maksimalisme tillatt og nesten anbefalt ute, siden alle gjester som kommer hit, stort sett er ute og stort sett kommer for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg får en del blomster. Og særlig når jeg oppfører meg for jævlig, får jeg blomster. Tror det kalles manipulering. Andre mennesker har lett for å tenke at de har såret meg når jeg har oppført meg dårlig mot dem. Forrige uke fikk jeg cirka ti blomsterbuketter. Men denne gangen var det bare én av bukettene (den største, med 30 røde roser) som skyldtes totalt utilgivelig adferd fra min side. De andre var påskegaver fra folk som kom hit for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg har veldig fine bein og veldig fine føtter. Da er det fort gjort å bli opptatt av å kjøpe veldig fine sko - siden alle jeg møter stort sett ser på - og kommenterer - beina mine. Det triste nå for tiden er at de gjør det for å trøste meg. Før i tiden var det mange som syntes jeg hadde veldig fint hår. Og de fleste menn fra 13 år og oppover var opptatt av at jeg hadde veldig tøffe hyller (pupper). Men tiden går. Og bare beina består. Enn så lenge.
[For ordens skyld: Jeg har fortsatt utrolig fint hår. Og på en god dag har jeg også rimelig tøffe hyller. Men på dårlige dager har jeg ingen midje og ingen rumpe. På gode dager har jeg midje og rumpe også. Som du skjønner er jeg verdens heldigste kvinne.]

Før i tiden (da alle visste at jorda var rund) elska jeg å drikke vin. Da var det rimelig logisk å lage egen vin for å spare penger. Nå for tiden elsker jeg ikke å drikke vin. Men siden jeg har en kjempetøff vinballong og veldig stor plass, syns jeg det er gøy å lage vin likevel.
I dag har vi tappet 25 liter vin over i flasker som nå befinner seg over hele huset. Alle var enige om at hvis vi hadde fått vinen på en veldig shabby kinarestaurant, så ville vi ha sagt at den var helt ok. Vi drakk to glass hver til middag, og mente nok at det var litt alkohol i den. Måleren viste 10 prosent, så det er mulig at vårens promiller er i boks. Jeg ligger ofte oppe i 0,5 promille enten fredag eller lørdag. 1,5 glass vin da vettu.

Det var ikke egentlig et rosainnfall som gjorde at jeg bestemte meg for å oppdatere rosabloggen i dag. Jeg kom bare på at jeg må huske å skrive en bok. Og så kom jeg til å tenke på at jeg kanskje ikke kan skrive lenger, og da blir jo dette med bokprosjekt veldig håpløst. I morgen skal jeg lese dette. Og hvis jeg kjenner at jeg ikke kan skrive lenger, så begynner jeg med podcast i stedet. Og hvis jeg ikke klarer å lage podcast, så finner jeg på noe annet.
Hjemme alene en del [25.2.19]
[I have more time off than most people. Therefore I can join groups online that share for instance maximalistic interior.]

Siden jeg har hatt mye mer fri enn mange andre den siste uka, har jeg benyttet sjansen til å melde meg inn i et par grupper på internætten. Den ene gruppa er for folk som har lyst til å møtes for å sy med symaskinene sine. Den andre gruppa er for folk som er begeistra for maksimalistisk interiør og maksimalisme generelt. I anledning maksimalistgruppeinnmeldingen har jeg sett meg nødt til å grave litt i gammel maksimalisme, og det bragte fram minner om en fargerik hobby jeg på en måte pleide å ha. SLIK LAGER DU MOSAIKK I HVERDAGEN:-
Finn kjedelige ting hjemme hos deg selv
- Mal dem
- Du kan for eksempel male trefliser i forskjellige farger og legge dem inntiil hverandre et sted du har plass
- Eller du kan lage absolutely fababulous mosaikk på juksemåten:

I anledning mange dager fri har jeg også benyttet anledningen til å lyssette senga mi. Jeg kryper til korset med én gang, og erkjenner at lyssetting matcher hollywoodtemaet usedvanlig dårlig. Og da er det fint at lyslenka er så diskret at jeg kan velge å skru Hollywood av og på. Det som ikke funka, eller som jeg egentlig ikke har pråvd ennå, var å feste fotos på lyslenka sånn som jeg gjorde da jeg bodde i havgapet.
Rosa? [10.2.19]
[I've made myself a Hollywood room.]

Da jeg bestemte meg for å bli en verdenskjent rosablogger, var noe av poenget at jeg hadde mye mer fritid enn alle andre. Og det har jeg selvsagt egentlig fortsatt, det har bare vært lagt på is en stund, og skal ligge på is i cirka fem uker til, men så er jeg tilbake.
Jeg har faktisk vært på kafé eller kaféaktige steder flere ganger de siste ukene til tross for at jeg ikke har så mye fritid, så det er mulig jeg begynner å bli en litt mer avslappet utgave av meg selv. Dessuten tilbringer jeg mye tid i hollywoodrommet mitt. SLIK LAGER DU ET HOLLYWOODROM:
- Du velger et stort rom i huset eller leiligheten der du bor (Hvis du bor på hybel, må du eventuelt vurdere å lage en hollywoodhybel)
-
Du setter en så bred seng som mulig midt i rommet.
-
Du setter en stor stumtjener i et hjørne i rommet, sånn at hollywoodstemningen ikke ødelegges av klær som slenges rundt omkring.
-
Mer enn dette trenger du ikke. Det med Hollywood og soverom, handler om masse plass og få irritasjonsmomenter. Og selvsagt verdens søteste sengetøy, florlette gardiner og masse puter.
Oida [29.1.19]
[I love the magic of walking.]

Tida flyr virkelig noen ganger når man prioriterer å sove 11 timer i døgnet slik jeg gjør. Mulig jeg er en bjørn.
Men ikke så mye bjørn at jeg ikke orker å arrangere utekino i bakgården i tide og utide da. SLIK LAGER DU UTEKINO:
- Du trenger en pc, en projektor og et sett med greie høyttalere
- Du henger opp et laken på hekken, eller kanskje på en vegg eller et gjerde
- Du tar på deg den nye utedressen og varme sko
- Du setter deg på et saueskinn og ser på film

Jeg sover heller ikke så mye at jeg ikke får med meg gigantiske DJ-eventer som Kalkbrenner på Rockefeller. Der overdrev jeg selvsagt en del, for jeg får ikke med meg så mange andre DJ-eventer i Oslo.

Sist, men ikke minst, så sover jeg ikke så mye at jeg ikke rekker de magiske, daglige morgenturene. SLIK FÅR DU MAGISK UTELIV INN I HVERDAGEN DIN:
- Stå opp tidlig
- Stå opp skikkelig tidlig
- Gå hjemmefra lenge før du må på morgenen
- Finn en hyggelig rute å gå
- Nyt hvert sekund
- Når det blir varmere, finn et sted underveis der du kan spise frokost
- Magi er opprettet
Godt nytt år[ 9.1.19]
[My system for time management is excellent. I make plans. I follow my plans. I never deviate from my plans.]

Jeg må nesten begynne med å si at jeg ikke har mye mer tid til overs enn alle andre akkurat nå og ikke på en stund. Nå har jeg mer eller mindre ingen tid til overs hvis du ser bort fra at jeg akkurat nå jobber med å få til at jeg har en hel dag til overs hver uke. Den hele dagen til overs forutsetter jerndisiplin alle de andre dagene unntatt lørdag. Lørdag er blitt en slags helligdag i Hippiekåken.
HVORAN DISPONERE TIDA DI SÅ DU FÅR EN HEL DAG TIL OVERS HVER UKE?
- Du åpner google calendar og ser hva som skjer
- Hvis du ikke har google calendar, så har du det kanskje likevel hvis du har google mail - altså gmail
- Når du åpner gmail på en pc, eller når du er innlogga i google-universet via et eller annet, ser du ni små firkanter øverst i høyre hjørne. Bak dem ligger blant annet kalenderen
- Du noterer i kalenderen alle forpliktelser du har. Alle. Jobb og fritid. Også sånt som å måtte ringe til noen eller bære ved eller levere bilen på verksted. Du velger en farge du ikke liker så godt for de forpliktelsene du ikke gleder deg til
- Du noterer alt morsomt som skal skje på kalenderen. Alt. Også sånt som å lage middag til noen du er glad i, ringe til noen du liker eller gå på kino alene. Her velger du en farge du elsker (i den grad google calendar la deg velge en farge du elsker)
- Så setter du av tid til ting som ikke er avtalt med andre, men som du må gjøre. Dette er det viktigste du gjør på kalenderen. Det er dette som kalles selvdisiplin og selvregulering. Og det er disse avtalene som gir deg mer fritid
OG SÅ BEGYNNER JOBBEN
- Alt du har notert som ikke er avtalt med andre og som bare du vet om, MÅ du gjøre til den tiden du har lovet deg selv. Det finnes ingen unntak fra denne regelen. Står det "Betale regninger" søndag klokka 08, må du gjøre det da. Står det "Rydde i klærne mine" torsdag klokka 17, må du gjøre det da
- I begynnelsen dropper du selvsagt helt banale aktiviteter som å rydde i klærne. Men husk at avtaler du gjør med deg selv for eksempel omfatter å forberede deg til møter og arbeidsoppgaver
- Du har ikke lov til å gjøre avtalene med deg selv på andre tidspunkter enn de avtalte. Står det "Skrive rapport om snømåking" søndag klokka 16, kan du ikke gjøre det før klokka 16
ETTER HVERT KAN DU HØSTE FRUKTENE
Det kan ta uker og måneder før du venner deg til å gjøre ting til avtalt tid, fordi du føler at du skulker eller utsetter hvis du ikke gjør tingene idet samvittigheten minner deg på dem. Men når kropp og sjel venner seg til timeplanstilen, vil du kjenne deg tilfreds fordi du ikke behøver å gjøre det du kommer på at du må gjøre, akkurat nå. Du må bare gjøre det til avtalt tid.
NEI. ANDRE MENNESKER HAR IKKE LOV TIL Å ØDELEGGE PLANENE DINE
Hvis menneskene rundt deg ikke respekterer at du planlegger tiden din, må du oppfordre dem til å lage sine egne planer eller gå på biblioteket og låne en bunke med bøker.
Jeg har kjørt dette løpet som enslig mor for to barn, så det å ha barn, kan ikke ødelegge arbeidet med selvregulering.
Jeg har kjørt dette løpet i full jobb, mer enn full jobb og uten jobb, og vet at heller ikke jobben kan ødelegge arbeidet med selvregulering når du først bestemmer deg for at du vil gjøre det.

Ikke-jula ble veldig annerledes enn ikke-jula pleier å være fordi det var kaldt og vått og grått. Jeg tror ikke jeg skal ha flere kalde, våte og grå ikke-juler. Men jeg gjorde alt man forventer at en storbyturist gjør når det egentlig er jul. Bortsett fra at jeg droppet de gigantiske kjøpesentrene.

Følg drømmene dine, vær så snill! En av mine drømmer har vært å besøke Prora på Rügen. I jula gjorde jeg det. I mørket. I regnet. I kulda. Men der sto hun! 5 kilometer lang og litt ruin og litt oppusset. Jeg skal dra tilbake en gang det er sommer og sol og jeg kan gå langs stranda uten å frykte villsvin og livsfarlige tyskere. SLIK FØLGER DU DRØMMENE DINE:
Skriv ned hva du drømmer om
Sett ring rundt det du virkelig drømmer om
Ha drømmene dine med deg overalt
Overalt
Spiss ørene dine når du hører noen si noe som kanskje henger sammen med drømmene dine. Spiss øynene dine hver gang du ser noe som kanskje henger sammen med drømmene dine
Gjør det du drømmer om, selv om alle andre syns du er en dust. Det er dine drømmer
DRØMMENE MINE VAR FOR EKSEMPEL:

Alene i et land langt sør en vinter

Alene i havgapet ett år
Ikke-jul [21.12.18]
[Everybody needs a dreeamcatcher.]

Noe som gir meg enda mer tid enn alle andre, er at jeg ikke feirer jul. Det betyr at jeg kan vandre gjennom desember uten å bry meg om alt det som folk maser om. De maser særlig om gaver, har jeg fått med meg.
Men jeg har benyttet desember til å bake årstidsrelevant bakst. Krumkaker og jødekaker. Jødekakene er så gode at jeg har bakt dem tre ganger nå. SLIK LAGER DU JØDEKAKER (DANSKE KAKER, DANSK OPPSKRIFT):
250 g hvedemel (ca. 4 dl)
125 g sukker (ca. 1½ dl)
½ tsk hjortetaksalt
200 g koldt smør
1 spsk sukker
½ tsk stødt kanel
hakkede mandler
1 sammenpisket æg
Du blander sammen sukker, mel og hjortetakksalt. Så smuldrer du smøret oppi. Dropp det med kaldt smør. Skjær halvmykt smør i små biter og kjør alt i mixmasteren.
Lag to tykke små pølser som du legger i kjøleskapet i to timer.
Skjær pølsene i tynne skiver. Pensle med egg og strø sukker og kanel og hakkede mandler oppå. Stekes ved 180 grader til de er lysebrune. Stivner på benken.

Krumkakene jeg bakte, ble kanskje ikke helt prima, men de ser pene ut da. Og det er digg å ha noe søtt å stappe i seg (meg) hver gang man (jeg) er innom kjøkkenet for å lage kaffe.

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å sove. Og i den grad jeg har et slags liv mellom soveøktene, så får underbevisstheten noe å jobbe med. Dette kan resultere i drømmer. Og nå har jeg hengt opp en drømmefanger rett over senga for å være sikker på at jeg kan bruke drømmene til noe fornuftig. Og den virker! SLIK FANGER DU DRØMMENE DINE:- Kjøp en drømmefanger. Gjerne den billigste og styggeste. Min kosta 5 kroner på Gran Canaria
- Heng drømmefangeren rett over senga
- Drømmefangeren fungerer ekstra godt hvis du har skråtak; da slipper ingen drømmer unna
- Sørg for å ha et liv
- Pass på å irritere deg over alt
- Tenk gjennom hvor jævlig dagen har vært rett før du legger deg om kvelden
- Se gjerne noe meningsløst på tv rett før du legger deg også
Jeg har hatt drømmefangeren oppe en uke nå, og har allerede fanget de frykteligste og deiligste drømmer. Jeg drømte for eksempel at en tidligere arbeidsgiver ga meg en ung mann (cirka 26 år). Det var ikke helt klart i drømmen om den unge mannen fikk meg eller om jeg fikk ham. Han var relativt sexy og jeg var meg selv (ikke så sexy) i drømmen. Så det er nærliggende å tenke at gaven var til meg og ikke til ham. Den unge mannen tok meg med ut i en bakgård fylt av fargerike møbler. Så hentet han frokost til meg. Ett pitabrød med fyll og én croissant. Den unge mannen og jeg delte seng, men rakk heldigvis ikke å skeie ut så veldig før jeg våkna. Jeg rakk å tenke Hva i h er det jeg driver med og hvorfor har jeg fått denne gaven? før jeg ble innhentet av virkeligheten.
Drømmen om mannegaven var såpass opprivende at jeg valgte å bruke en annen drøm fra nattas fangst i drømmetolkningsprosessen.
I den andre drømmen passet vi en gammel, brungrå, glatthåret, middels stor hund. Da vi hadde passet hunden i ett døgn, kom vi på at vi hadde glemt å lufte den. Så kom vi på at eieren hadde sagt at den ikke trengte å luftes så ofte. Vi luftet den litt. Og da vi kom inn igjen, døde hunden. TOLKNING AV DRØM OM DØENDE HUND:
Jeg bruker ofte Dreammoods.com når jeg tolker drømmer. Fordi jeg ennå ikke har rukket å lese hele The Interpretation of Dreams av Freud (men jeg har kjøpt den altså.)
If the dog is dead or dying, then it means a loss of a good friend or a deterioration of your instincts.
Jeg har mistet en god venn eller fått dårligere instinkter.
Siden dette er en rosablogg, lurer du sikkert på hva jeg skal ha på meg i jula.
I dag er det bursdagen til mamma. Men hun er død. De fleste er jo det.
November [25.11.18]

Noe jeg aldri har gjort tidligere men som jeg gjør ganske mye nå fordi jeg har mye mer tid til overs enn andre, er å ta vare på planter.
De som har kjent meg en stund, vet at mitt gamle valgspråk var "To armer, to barn, ingen planter". Det der var en sånn lettvint forkortelse som man lager når man for eksempel lager en biografisk film. Egentlig har jeg aldri blandet planter inn i "To armer, to barn". Men jeg har brukt barna som forklaring på at jeg aldri har hatt planter. "Jeg trenger ikke flere som trenger meg" har vært plantevalgspråket.

Hvis du har kjent meg lenge, vet du at det var et avbrekk på 90-tallet da jeg hadde en mann med masse planter. Jeg kjøpte faktisk to kortlivede planter da han flyttet ut igjen. Og siden har jeg nøyd meg med de plantene folk har gitt meg som vertinnegave. Det dreide seg om tre vanskjøttede orkideer og et par sukkulenter i kjøkkenvinduet.
Men for et par år siden skjedde det noe. Jeg bestemte meg for å slå til på et tilbud på 3 for 1 eller noe sånt i blomsterbutikken på senteret. Jeg kjøpte rett og slett ni grønne planter som jeg rigga til i vinterhagen. Jeg lagde til og med ei hylle til dem. Og jeg skjønte at jeg var blitt voksen da jeg lagde fester som gjør at hylla kan løftes bort hvis jeg vil åpne alle dobbeltdørene.

De ni grønne vennene i vinterhagen vokste seg store og sterke og kjempegrønne og ble selve beviset på at jeg hadde fått grønne fingre. Det er derfor jeg med en del selvtillit våget å potte om den store stikkeplanten fra x-svigermor. Den hadde ligget an til å dø, siden mange av piggene var blitt brune og røttene stakk opp av jorda og sånt. Den var faktisk satt ut på verandaen der den overlevde flere frostnetter. Men en liten runde med saks og kjærlighet gjorde susen. Nå er den centerpiece i stua. Den bor oppå det fantastiske spisebordet som sliter med senskader etter et lengre utendørsopphold i regnet.

Hallo, har hun glemt at dette er en rosablogg? spør du nå. Og det hadde jeg litt der. Men så vil jeg rette opp med følgende:
Tid for selvkritikk: Jeg slenger omkring meg ord som vinterhage og bakgård som om jeg var en ekte villaeier med ubegrensa ressurser. Du som kjenner meg, veit at blokk er mellomnavnet mitt og at jeg aldri ville håne røttene mine. Men du veit også at jeg tok meg store friheter som blokkbeboer. Jeg hadde borettslagets feteste anlegg, jeg komposterte i hekken og jeg lagde trapp opp til verandaen. Jeg levde drømmen i blokk akkurat som jeg nå lever drømmen på Hippiehalvøya. Det der med vinterhagen har en helt naturlig forklaring. Etter noen sommere med regn, bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres - og vi fikk rett og slett laget en vegg med glassdører ut mot bakgården. Sånn at vi kan late som om vi er ute når vi er inne. Det er vel det en vinterhage først og fremst er? Bortsett fra at jeg ikke skjønte det med plantene før for et par år siden.
Note to self: Ser at noe på rosabloggen hører mer hjemme på ikke-rosabloggen. Det er en sak for Future Gran.
Kino og sånt [14.11.18]

Noe jeg gjør mye mer enn alle andre fordi jeg har så mye mer tid til overs, er å gå på kino.
Men denne gangen var jeg på kino med hele storfamilien, og det var min sønns initiativ SLIK ARRANGERER DU STORFAMILIEKINODAG:
- Finn en kinofilm som du vet alle vil se (Vi så Bohemian Rhapsody)
- Finn en dag som det passer for alle
- Husk å si fra til alle at alle de andre kommer
- Vær blid og positiv
- Foreslå mat på et spisested i nærheten etter filmen
- Under måltidet kan dere snakke om filmen og det er helt forbudt å snakke om hvem som var slemmest i gamledager
- Det er greit hvis dere stort sett drikker alkoholfritt under storfamiliemåltidet

I tilfelle du ikke allerede vet det, så vil jeg nå gjøre oppmerksom på at jeg er forelska i huset jeg bor i. Jeg går jevnlig fra rom til rom og hvisker Jeg elsker deg. Og jeg sier det høyt til alle som orker å høre på.
I går var jeg spesielt forelsket i badet. Vi har kjøpt et nytt dusjkabinett som er kjempestort og som ikke knirker i det hele tatt når man går inn i det. Fra dusjkabinettet kan jeg se det fantastiske vinduet jeg har laget. Orker ikke finne et bedre bilde av vinduet, men det er rimelig genialt. SLIK LAGER DU ET FANTASTISK VINDU PÅ BADET:
- Du må altså ha et vindu i utgangspunktet
- Bestill glassbyggersteinfolie fra Bokstavfabrikken
- Mal karmene i rosa, lilla og gull
- Heng opp noen artige wind chimes fra en hippiebutikk
- Voila! Vinduet er ferdig
Skjørtelengde [5.11.18]

På ønskelista mi på Zalando ligger det til enhver tid cirka 6 kjoler som jeg ønsker meg. De er morsomme og veldig korte. Og i dag begynte jeg å tenke på dette med at gamle damer ikke skal ha korte kjoler. Og så fikk jeg helt noia. Jeg tenkte på alle de kjolene jeg allerede har som egentlig er for korte for en voksen dame. Jeg tenkte på alle de framtidige arrangementene som jeg sikkert skal på og som krever at jeg har kjole ned til knærne eller verre. Jeg tenkte på at livet på en måte er slutt nå når jeg ikke lenger kan vifte med knærne ute blant folk.
Alle bekymringer kan selvsagt løses på internett. Så også denne. Jeg har nå googlet variasjoner over "mature women wearing short skirts", og bortsett fra et par superalternative artige kommentarer, så lander alle på at korte skjørt bør drepes når man passerer 35. I hver fall hvis man ikke er tynn.
Strategien min nå er å bli skremmende tynn, slik at jeg kan bruke fluffy, vide, lange kjoler med brede belter rundt midjen ut livet.
Hvis du ikke gidder å lese: Etter 40 skal du droppe t-skjorter med tekst, trendy olabukser, utspjåka sko, miniskjørt, utringede topper, hvite undertrøyer, fjollete hårpynt, store håndvesker, billig undertøy, og glorete tilbehør. Exit light, enter night, for å si det sånn.
På bildet over er jeg i Cannes under åpningen av filmfestivalen for tre år siden. Jeg har på meg en av mine fantastiske korte buksedresser. Det kan vise seg å bli siste gang jeg viste meg offentlig med bare knær. Fryktelig trist dette.
Lørdag er best [3.11.18]

Siden jeg har veldig mye tid til overs, kan jeg se enda mer på tv enn alle andre. Og i helgene ser jeg på tv inni nattbordet. Du lurer sikkert på hvilke tv-tilbydere jeg benytter meg av? TIPS FOR Å SE TV PÅ PC:
- DR.dk er favoritten min fordi jeg elsker alt som er dansk. Der finner du danske serier før de kommer til NRK.
- Nrk.no bruker jeg litt for å se krim og humor. Jeg er så dritlei av krimserier som først og fremst er bestialske. Jeg liker mest typen Mann blir funnet død. Alle han kjenner blir mistenkt. En superhot eller eksentrisk detektiv finner i løpet av en times tid ut at det var butleren eller svigerinnen som gjorde det. Men nå for tiden går de jo mer i Ung gutt murer små jenter inn i kjelleren sin og sulter dem i hjel og veldig bekymret og smart detektiv leker psykolog en times tid for å finne ut at den unge mannen selv har vokst opp innestengt i en kjeller under en innsjø
- HBO bruker jeg til å se kvalitetsserier innimellom
- Netflix er jeg litt lei, og jeg mistenker at jeg snart har sett alt de har å by på
- Filmrommet har mange filmer som ikke de kommersielle aktørene har (men du må ha innlogging via en skole)
- Youtube bruker jeg når jeg har seriemorder- eller sekt-dilla. Da kjører jeg 4-5 dokumentarer per natt som jeg spoler tilbake hver gang jeg våkner
- Youtube movies bruker jeg bare når jeg må se en film som ikke finnes andre steder
- Itunes bruker jeg mest på reise. Jeg kjøper alltid to-tre filmer før jeg drar, av frykt for at det ikke skal være internett der jeg kommer. Jeg ender ofte opp med å se en av de 20 lagrede filmene jeg har, siden jeg som regel glemmer å laste ned fra internett etter at jeg har kjøpt
I går var det temakveld her i huset. Vi har ganske ofte temakveld. Det er en god idé i familier der tale- og ekshibisjoneringsgavene er ujevnt fordelt. SLIK LAGER DERE TEMAKVELD HJEMME:
- Bli enige om et tema
- Finn fram klær som passer til temaet
- Kjøp inn mat og drikke som temaet krever
- Sørg for musikk og eventuelt dokumentarfilm som dekker temaet
- Ominnred om nødvendig flere rom i huset i anledning temaet
Snart helg [2.11.18]

Denne uka har jeg hatt ekstra mye tid til overs og har rett og slett fått strikket en del på et fantastisk pledd som skal gjøre stua fullkommen. Jeg liker ikke å strikke. Jeg gjør det bare fordi det virker som en sunn aktivitet. Og bare fordi jeg akkurat denne gangen trenger et pledd som jeg ikke finner i butikker på nettet.
Jeg gidder ikke late som om jeg tar avstand fra å shoppe på nettet. Jeg simpelthen elsker det. Jeg har en ønskeliste liggende på Zalando. Og hver gang jeg syns jeg fortjener noe nytt, klikker jeg på noe på ønskelista - og så kommer det i posten etter noen få dager - selv om jeg selvsagt ikke har råd til å kjøpe noe som helst.
Nå har jeg bestilt nye vintersko og en grønn kjole som jeg tenkte jeg kunne ha på meg på julebordet. Ja. Julebordet. Jeg går altså aldri på julebord, men for tiden har jeg et verv som gjør at jeg i det minste må vise meg ved oppstartet av det årlige marerittet. I fjor visste jeg at alle kom til å ha svarte kjoler, så jeg gikk for oransje. Jeg var der i cirka to timer, og snakket ikke med noen. Jeg spiste heller ikke maten. Men drakk to glass rødvin før jeg dro hjem. I år tenkte jeg at jeg kanskje kan være der i én time i den grønne nye kjolen, bare for å understreke at jeg tar avstand fra svarte klær i festlige anledninger. For det gjør jeg virkelig. Av hele mitt hjerte.
Jeg blir vanligvis invitert på cirka 3 julebord. Det ene er som regel på ett av stedene jeg for tiden jobber. Det andre er vanligvis på et firma jeg har jobbet en del for. Det tredje er altså dette som jeg på en måte må gå på.
Det er ett julebord til som jeg alltid møter opp på. Julebordet for to. Som vi har hatt siden 2000, helt uavhengig av situasjonen mellom oss to som er invitert. I fjor bestilte vi pinnekjøtt-takeaway fra det lokale vertshuset ute i havgapet der jeg bodde. Det ble en uforglemmelig aften på veldig mange nivåer. I 2016 var julebordet på Sorgenfri på Aker brygge. Andre år har vi vært på Druen, på Engebret, på Gamle Raadhus, på Stortorvet og på Schrøder. Men best av alt var kanskje det året vi havnet på Dovrehallen, i 2004, uka etter at jeg kom hjem fra konferanse i Buenos Aires. Det var da vi skjønte at julebord for to er kommet for å bli. Regn eller solskinn. SUBJEKTIV PREFERANSELISTE FOR PINNEKJØTT I OSLO:
Gamle Raadhus ***
Stortorvets Gjæstgiveri ***
Engebret Café ***
Dovrehallen ***
Restaurant Schrøder **
Druen **
Dovrestua pub *
Café Sorgenfri *
Det er totalopplevelsen som får stjerner. *** betyr prima mat og prima stemning.
Morgenstund [23.10.18]

Jeg drikker mye kaffe og jeg drikker den bare av pene kopper. Favorittkoppen min er fra Åhlens, og jeg rakk å kjøpe tre av dem før butikken ble lagt ned. Jeg elsker kaffekopper. I forrige uke kjøpte jeg to kopper fra Pip Studio på Finn. Jeg hentet dem hos en dame på Majorstua, og fikk med en fin mugge og et stygt fat på kjøpet. Og tre kakebokser. Og litt til. For 280 kroner.
Jeg våkna med en kopp kaffe på nattbordet i dag fordi jeg ikke fikk sove i natt. Da står jeg alltid opp og lager en kopp kaffe. Det eneste som er verre enn ikke å få sove, er å kaste bort tida på å bli stressa over ikke å få sove. Så jeg lager kvalitetstid i stedet. Med kaffe.
Nattbordet mitt er en IKEA-hack. Jeg har lagd vindusbenk mellom to Bekväm trancherbord.

Jeg hater å lage mat, men det er det nesten ingen som vet. Men i går hadde jeg bestemt meg for å gjenskape en rett jeg spiste på Albert Bistro forrige uke:
Maten ble ikke sånn som på restauranten. Jeg kommer til å gå tilbake til Albert Bistro og spise retten på nytt. Kanskje de har take-away? Laksen ble veldig god, jeg kjøpte fersk fisk. Sausen ble nokså fryktelig, enda jeg putta oppi fersk chili og fersk paprika. Potene var veldig gode. Sukkerertene også, stekt i salt med mye smør på. Men ertestuingen var nok det verste. Jeg kjøpte den dyreste på pose, Kremet ertestuing fra Toro, men den smakte ikke erter engang. Så vet du det.
Tid til overs [12.10.18]

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å trene. Jeg trener nok sannsynligvis mye mer enn det som er gjennomsnittlig for kvinner i min aldersgruppe, siden jeg har mye mer tid til overs enn det som er gjennomsnittlige for min aldersgruppe dersom man ikke er trygdet, men da trener man kanskje ikke så mye, hva vet vel jeg.
Jeg går ikke til treningsstudio eller treningsgrupper for å trene. Fordi jeg er fattig. Det ville koste like mye å reise til og fra treningen som det ville koste å trene der. Så jeg trener hjemme.
Jeg har ingen tro på juksetrening og treningsjuging. Jeg trener ikke fordi jeg vil at andre skal syns jeg er flink. Jeg trener ikke for å gjøre noe andre forventer av meg. Jeg trener for å ta vare på kroppen min. Og jeg gjør det helt systematisk.
Siden jeg nå skal bli en verdenskjent blogger, deler jeg her treningsregimet mitt: TRENINGSRIGIME:- Jeg trener systematisk viktige muskelgrupper og kondisjon 2-3 ganger i uka. Ikke mer. Aldri mer. Jeg er en voksen dame
- Jeg trener lår og legger på stepkasse og med goblet squats
- Jeg trener skuldre med utslag på step, med strikker og med pushups
- Jeg trener armer med utslag på step og manualer
- Jeg trener på spark på boksesekk
- Jeg trener balanse med enkle yogaøvelser
- Jeg trener magemuskler med situps og beinhev
- Jeg juger ikke om trening. Jeg gjør faktisk disse tingene helt automatisk minst to ganger i uka
- I tillegg går jeg noen kilometer hver dag (minst to). Men det er ikke trening

Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, begynner jeg nå med litt ikkekompensert produktplassering. Du lurer sikkert på hvordan jeg kan ha så fin hud og så fint hår når jeg er såpass gammel. Det er ikke så vanskelig.
HUD- OG HÅRPLEIE:- Jeg bruker Clinique Deep Comfort Body Moisture på hele kroppen men ikke i ansiktet
- Jeg bruker Clinique Smart SPF 15 Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på dagen og Clinique Smart Night Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på natta. Det er det dyreste jeg gjør hvis du ser bort fra brazilian og bryn
- Jeg bruker kokosolje i håret og noen ganger argan oil hvis det heter det.
- Rosinen i pølsa er en body lotion som lukter sinnssykt spa og som folk blir veldig glade av at jeg bruker: Dr. Organic Moroccan Argan Oil Skin Lotion

For å understreke at jeg er en ekte rosablogger som snart blir verdenskjent, vil jeg fortelle om Jakten På Duften: JAKTEN PÅ DUFTEN:For ett år siden bestemte jeg meg for å finne en ny duft. Jeg gikk inn på et stort, dyrt parfymeri og ba om hjelp. En kjempesøt dame forsto oppdraget og geleidet meg omkring på jakt etter det jeg hadde beskrevet som "en krydret, litt maskulin, ikke søt duft". Den kjempesøte damen og jeg sto til slutt foran Hermes-hylla der jeg kunne velge mellom to parfymer til 1000 kroner per flaske. Jeg dusjet litt på hvert håndledd og rømte ut av butikken. Dagen etter gikk jeg tilbake og kjøpte deodoranten med den duften jeg likte best for 400 kroner. Så jaktet jeg på duften i innland og utland til jeg plutselig fant den på tilbud på danskebåten. Så nå har jeg en parfyme til 1000 kroner på badet. Jeg bruker litt hver dag men ikke de dagene jeg bruker arganolje-lotion, for den lukter jo nok. Duften jeg har valgt, heter forresten
Hermès Voyage d'Hermès Pure Perfume

Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at lettjulebrusen har kommet i butikken. Jeg ble forelska i Hamar/Lillehammer sin lettjulebrus for to år siden fordi den smaker nesten som ekte husbrus (Villa)
For ordens skyld: Jeg lagde ikke rosa design på denne bloggen fordi jeg ville bli rosablogger. Rosablogging handler vel mer om innhold enn om farge. Men i går sa en venninne Rosablogger! og da skjønte jeg at skaden var skjedd.
9.10.2018

Siden jeg i dag som alltid hadde mye mer tid til overs enn alle andre, benyttet jeg sjansen til å bedrive litt fotpleie som jeg veldig fort ble lei av, lenge før jeg rakk å file og lakkere tånegler for eksempel.
Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, vil jeg gjøre oppmerksom på følgende: FOTPLEIE HJEMME I STUA:Når du skal gi føttene dine fotpleie hjemme, er det lurt om noen andre som faktisk rekker ned til føttene, kan hjelpe deg.
Hvis du ikke får hjelp, kan du sikkert klare å putte føttene i litt varmt vann med grønnsåpe og gni dem hardt med et håndkle når du er lei av å ha føttene i vann, eventuelt når mesteparten av vannet har skvettet ut fordi du glemte å ta med kaffe og avis bort til stolen der du skulle sitte.
Du kan velge selv hvilken batteridrevne fotfil du vil bruke. Ingen av dem virker.
Du kan også velge helt fritt mellom milliarder av kremer for føtter og kropper. Ingen av dem virker heller.

Vel. Til tross for at jeg ble lei av fotpleien, så klarte jeg å lage rundstykker som skal fungere som brød til matpakka den neste uka. Og siden inspirasjonen til denne bloggen som skal gjøre meg verdenskjent, er en blogger som ble berømt fordi hun blogget om matlaging, skal jeg gjøre følgende: SLIK LAGER DU PERFEKTE RUNDSTYKKER:
0,7 dl rapsolje
0,5 l vann
50 g gjær - eller én pakke tørrgjær
1 dl solsikkekjerner
noen dl mel (i dag brukte jeg 1/1/1 grov sammalt hvete/fin sammalt hvete/sammalt rug)
1/2 ts salt
1/4 ts sukker
- Strø salt og sukker på gjæren i en kopp og hell over litt av vannet
- Varm opp oljen og resten av vannet til 37 grader celsius
- Bland olje, vann og gjærblanding
- Rør inn solsikkekjernene
- Rør inn litt og litt mel til deigen har konsistens som potetmos (altså er rimelig fuktig)
- Strø rikelig med mel over deigen og la den heve til den der dobbelt så stor
- Velt deigen ut på benken slik at den lander oppå det ekstra melet
- Dytt deigen sammen til en tykk pølse
- Del deigen i cirka 12 biter med en isskrape (fra bilen din)
- Putt bitene oppi en muffinspanne som du har strødd litt mel oppi først
- Stek rundstykkene til de er lysebrune
- Nå er du ferdig
Jeg kan allerede merke at jeg hater å skrive om matlaging, så denne bloggingen er allerede veldig effektiv. Jeg kommer til å lage veldig lite mat når jeg har tid til overs og jeg kommer til å bli veldig tynn. Skremmende tynn.
Tidligere toppbilder
HØSTEN 2018
Grana.no, kanskje?
| |