En ny tanke i går idet jeg satte meg på bussen for å dra inn til Hovedstaden: Jeg kan ikke ha stress i livet mitt.

Tanken kom fordi jeg plutselig kjente at jeg nesten ikke kunne bevege hodet. Det er egentlig en hemmelighet, siden jeg er nokså udødelig i jobbsammenheng, men jeg har en kropp som ikke tåler stress. Det jeg skrev om her om dagen om psykisk ulage og immunforsvar, det gjelder også overarbeidethet (kult ord) og immunforsvar. Jeg har ikke lov til å legge opp livet mitt sånn at kroppen min begynner å gjøre motstand.

Stress handler jo ikke om tid, det handler om følelsen av at alt blir for mye, og et var den følelsen jeg ble påminnet i går ettermiddag. Jeg taklet følelsen i går ettermiddag med å være frekk og rappkjeftet under hele pikniken i Slottsparken med en av de gode gutta. Og først da jeg var vel hjemme igjen, skjønte jeg at jeg er sekunder fra å få stress. Eller fra å bli stresset, som dere andre ville formulert det.

For meg er stress en usynlig fiende og ikke et adjektiv, og etter de gangene da jeg nesten knelte som enslig, fattig mor med viktig jobb, har jeg vært best i verden til å sørge for aldri å få stress. Neida. Jeg har aldri vært enslig og aldri vært fattig, men jeg har hatt aleneansvar for de kjære barna nesten hele oppveksten deres og jeg har alltid prioritert pengene på en sånn måte at vi i hverdagen har spist veldig dårlig mat for å få råd til å dra til St. Tropez og sånt som jeg mente at barn hadde krav på på den tida.

SLIK UNNGÅR DU Å FÅ STRESS:
• Du har aldri dårlig tid
• Du er alltid for tidlig ute
• Du gjør ferdig ting du skal levere lenge før fristen, selv om du aldri leverer før akkurat på fristen for ikke å virke for ivrig
• Du sover nok
• Det å sove nok, innebærer å sette av tid til alt som skjer i tilknytning til soving, som for eksempel telefonlesing og tv-titting. Det er grunnen til at jeg legger meg klokka 18 og senest klokka 20 for å få minimum 9 timer søvn
• Du har mange nok våkne timer
• Du står opp så tidlig at du får et par timer egentid før du må på jobb. Dette virker for mange helt meningsløst, men for meg har det vært løsningen for å unngå stress i mange år
• Du bruker ikke energi på å forklare andre hvorfor du legger deg tidlig og står opp tidlig
• Du bruker ikke energi på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med. Dette er nok det vanskeligste
• Du lager ikke for mange planer
• Du har et fredelig punkt langt der framme. Det fredelige punktet er ikke en fest eller en gruppeaktivitet. Det er minimum 24 timer langt der framme der du sitter rolig på det beste stedet du vet om

Illustrasjonen på siden i dag er fra Dubliners under et av mine kvartalsvise møter med Den Nesevise.

[The photo: Dubliners pub in Oslo. The backyard]

---

Alvor [14.4.20]

[ Prepare yourself. Visualize your future ]


Demons Gate, Athen, 2019

I går rant plutselig en alvorlig erkjennelse inn over meg: Jeg må ikke finne på å bli nedtrykt eller i psykisk ulage de neste 18 månedene eller hvor lang tid det nå skal ta før det ikke er livsfarlig å være ute blant folk lenger.

Jeg har vært veldig syk to ganger. De to gangene jeg har blitt veldig syk, har jeg vært på bunnen mentalt eller bare generelt utkjørt - i så stor grad at Universet har trengt å få meg til sengs og innlagt.

Siden de som har dårligst allmenntilstand og dårligst immunforsvar tilsynelatende er de som dør av viruset vi sliter med nå, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å opprettholde god allmenntilstand og godt immunforsvar. Og det bør nok du også gjøre (hvis du finnes).

SLIK BYGGER DU OPP KROPPEN DIN TIL Å TÅLE FARLIGE VIRUS:
• Du spiser hver dag
• Du spiser sånn at du får i deg alt du trenger av vitaminer, mineraler, lange fettsyrer, essensielle amminosyrer og geldannende fiber
• De geldannende fibrene finner du i erter, linser og bønner og i havregryn og de er det eneste du kan putte i deg for å hjelpe gift med å finne en vei ut av kroppen din
• Den eneste andre måten å bli kvitt giftstoffer på, er ved å amme - og det gidder vi kanskje ikke akkurat nå
• Du trener sånn at kroppen din blir sterk og hjernen din fylles med endorfiner så du blir glad
• Du hviler når du trenger det
• Du legger til side alle tanker om helsefarlig søvnløshet, du bestemmer deg for et antall timer søvn du trenger per døgn. Tallet mitt er 5. Det er ikke nok, men det er et tall
• Du oppsøker hver eneste dag en kilde til positiv energi. Dette kan være Power Thought Cards fra Loise Hay hvis kjøper den typen underholdning. Det kan også være et bilde som gjør deg glad. Eller det kan være kvalitetstid med katten din. I nødstilfelle kan dette være en filmsnutt, men da må det være noe løsrevet fra det du vanligvis ser på, noe som bare gjør deg glad og som ikke får deg til å lure på hvor filmen er på vei. Eller det kan være din egen, private kilde til gode følelser
• Du tror ikke på alle som sier at frisk luft er essensielt for god helse. Oksygen og lys er essensielt for god helse. Det kan du skaffe deg på andre måter enn å gå ut. Men hvis det å gå ut en tur, gjør deg glad og sprek, skal du selvsagt gjerne gå ut
• Nå kommer det viktigste: Lag deg en visjon om deg selv et sted langt framme i framtiden. Hvis du ikke klarer å lage denne visjonen, finnes framtiden kanskje ikke
• Du lager framtidsvisjonen om deg selv slik: Du lukker øynene og ser for deg sommeren 2022. Du er på stranda eller på fjellet. Vinden tar tak i håret ditt og stryker deg over kinnet. Når du trekker pusten, kjenner du lukta av sommer, av sjø, eller av fjell. Sola prikker litt på nesa di. Du elsker å være på akkurat dette stedet denne sommerdagen i 2022. Du er fornøyd med den du er og med alt du har fått til så langt i livet. Du klapper deg selv på skulderen. Du er levende. Du er to år eldre enn i dag. Du er tilfreds

Så kan du kanskje si at kreativ visualisering er noe piss. Og da kan kanskje jeg si at det er heldigvis ikke mitt ansvar å sørge for at du finnes her på planeten om to år.

Dagens illustrasjon er vemodig. Den er fra en litt merkelig høstferie som kanskje ble min aller siste reise av den typen på veldig lenge. En reise til støv og bråk og vanskeligheter og eufori. Det var helt absurd å vandre i flyktningenes Athen i shorts og singlet og lure på om den svartkledde familien virkelig kom til å dukke opp den kvelden vi skulle møtes. Og så ble klokka åtte på kvelden og så kom alle sammen. Og jeg satt på gulvet på galleriet og gjenopplevde kanskje det mest banebrytende som har skjedd i livet mitt (i tillegg til de kjære barna), møtet med svart metal.

---

Palmelørdag [4.4.20]

[ Influencers shut up ]


Tinderbox, Odense, 2017

Siden jeg kanskje aldri mer kommer til å reise noe sted, muntrer jeg meg selv opp med å tenke på alle de reisene jeg har hatt og alle de fantastiske tingene jeg har holdt på med. Derfor avviker jeg fra flickrfotopolicyen på Hjemmealene, og bruker litt egne bilder. Toppbildet i dag (måtte legge inn lenke siden jeg kommer til å bytte bildet plutselig) er fra et ikke nødvendigvis banebrytende møte med Sepultura i 2017. Men du veit nok (eller kanskje ikke) at jeg elsker Sepultura.

Bildet øverst her er fra Tinderbox sommeren 2017. Det var min siste Tinderbox, og den var kanskje ikke like banebrytende som min første Tinderbox (med Rammstein), men etter 22 (23?) år på Roskilde Festival var en nokså liten festival med en nokså søt voksencamping avslappende og fint (selv om vi faktisk ble ranet i teltet på natta og fikk en del plunder med det).

I tilfelle du (som kanskje ikke finnes) tenker at livet etter det livet vi har nå, kommer til å ha mye å by på, kan jeg kanskje liste opp litt magi som jeg tross alt fikk med meg før alt gikk i svart her (lenkene er til bilder tatt med elendige telefonkameraer):

• Sommeren 2013 på Sicilia. Vi leide et hus ytterst på en klippe i Trapani og hadde fest i 14 hele dager og netter. Med ubeskrivelige dager i Palermo før og etter festen.
• Roskilde Festival 1994-2018. Noen år var bedre enn andre, men det har aldri hatt noe med musikken å gjøre. 1996 var helt konge, også musikalsk. 2003 var prima, musikalsk, værmessig og rent personlig. 2015 var vemodig, siden jeg aldri mer skulle dit, men det skulle jeg jo. Osv.
• Hellas helt alene på vinteren to ganger. Tror dette er de beste reisene jeg noensinne har hatt. Når jeg lukker øynene, husker jeg begge turene nesten minutt for minutt. Dette har vært mine reiser in silence. Fraværet av lyden av egen stemme er det beste jeg veit.
• Uncivilisation 2011-2013. Aldri har noen vært så på utsiden av en event og fått så mye ut av den. Tre år på rad. Jeg kjente ingen og sa ikke ett ord hele festivalen unntatt hvis noen spurte meg om noe - cirka 10 ganger totalt på de tre årene. Jeg sov i det fantastiske gule 70-tallsteltet mitt og jeg fant en bod som solgte tykke skiver med bacon midt oppi veganhelvetet. På Uncivilisation møtte jeg de klokeste menneskene jeg noensinne har møtt, jeg følger dem fortsatt på Twitter. Og jeg lærte meg verdien av å sitte rundt bålet og lytte
• Palmefrunsj 2000-2019. Noen palmer har vært mer magiske enn andre. Tida i HP23 var helt unik palmemessig. Fordi jeg hadde veldig kule jobber og veldig hippe kollegaer tror jeg. Og de veldig hippe kollegaene klatra over verandarekkverket gjennom hele frunsjen hver gang. Og HP23 var drømmefestkåken min, selv om KV3 egentlig er enda mer egnet. Det er forresten palmefrunsj i dag. Digitalt.
• Stellafield 1972-2020. Stellafield ble til Stellafield i 1992, av åpenbare årsaker. Vi inntok hytta og tømte den for glorete greier og etablerte bit for bit det som i dag er et av de beste stedene jeg veit om
• Livet med pickupen. Det er helt for jævlig at jeg som har jobba med miljøvern halve livet og som har solcelletak, vedoppvarmet hus, kompost og alt det andre, er så forelska i en diger dieseldoning. Men jeg er nesten mer glad i bilen min enn i noe annet. Jeg stryker den over forskjermen når jeg går forbi på vei til jobb om morgenen. Og den har fått sitt eget telt som er bare M.A.G.I.S.K.
• Serbia 1998. Den utrolige reisen med de uventa folka. Herregud for en fantastisk reise og for noen vanvittig fine stunder der vi sov i skje på billige hoteller, spiste den maten som var igjen etter Bosnia-krigen, oppsøkte krigssoner, besøkte sykehus, så på nedbomba byer og drakk uanstendig mye alkohol
• Sør-Frankrike 1982-2015. Kanskje aller best etter at vi oppdaget Windsor og begynte å leve i sus og dus der. Men egentlig et hjem borte fra hjemme fra første gang jeg trasket nedover byen fra jernbanestasjonen på interrail i 1982.
• Amsterdam 1978-2006. Herregud er det så lenge siden jeg var i Amsterdam? Eller er det enda lenger siden? Uansett så husker jeg selvsagt jenteturen aller best. Det var da vi fant Seven Bridges som ble vår base de neste gangene vi dro dit. Det var også da vi var på Kelderhof og trodde vi hallusinerte da det var mus på restaurantbordet. Jeg husker også gay olympics som må ha vært i 1998 som en rimelig diffus greie med en del Rose's Cantina og sånt.
• Hyeres 1996. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke husker enda bedre Provence og Gorge du Verdon og Saorge. Men Hyeres gjorde så inntrykk på meg fordi det var så mørkt der og jeg trodde hele tida at jeg satt med nesa mot Libya, men det var mot Algerie. Pytt pytt.

Det fine med at Hjemmealene ikke har lesere, er at ingen leser lista ovenfor og irriterer seg over at de er glemt. Så kan du kanskje si at i og med at både Roskilde, Stellafield, Serbia, Amsterdam og frunsjen er med, så er det ikke så mange som kan være glemt - unntatt alle de folka jeg pleier å være sammen med i Hellas men som aldri har vært på Stellafield eller frunsjen da.

Her er en tvangsliste over ting jeg har gjort som det er greit å ha gjort (bortsett fra en del unevnelige ting jeg egentlig er glad for at jeg har gjort men ikke skriver på internett):

• India helt alene
• Canada helt alene
• Argentina helt alene
• Radioprogrammer helt alene
• Debattdeltaker på radio fordi jeg er ernæringsfysiolog og sånt
• Jobber i bedrifter som alle drømmer om å jobbe i
• Tre utdanninger
• Bryllup og skilsmisse
• Et par år i ødemarka alene

Det er to mennesker som aldri ville finne på å lese på Hjemmealene, men som eventuelt kunne komme til å mene at det er merkelig at ingenting av det som er nevnt ovenfor inkluderer dem. Og da må jeg vel bare få lov til å si at

De fire timene det tok å bringe Julie ut i dagens lys og de fire minuttene det tok å føde Sebastian stående, er de best anvendte fire timer og fire minuttene jeg har hatt i mitt liv!

Og alle åra vi hadde som den bisarre trioen med lite penger og lange reiser, var de beste åra i livet mitt som jeg skulle ønske aldri hadde slutta men det gjorde de jo.

Hvis alt ovenfor framstår som skryt så kan du (hvis du finnes) ta deg ei bolle. Jeg er vel ikke en jævla influenser som bare skriver om klær og hud og hår?

---

Hva kan jeg tilby? [26.3.20]

[ Influencers shut up ]



Jeg har kjent litt etter. Og har bestemt meg for at rosablogging kun skal være oppmuntrende og løsningsorientert.

Kanskje blir dette den aller siste oppdateringen min på Hjemme alene. Eller kanskje våkner min indre oppmuntrer og bestemmer seg for å spre lys (blant de to leserne jeg eventuelt har)

Det kommer neppe som et sjokk at jeg har en del lyspunkter i ermet som ingen andre har. Det kommer nok heller ikke som et sjokk at det har kosta meg en del å bli en person med ermet fullt av lyspunkter.

Uansett. Siden dritten så helt klart har truffet vifta de siste ukene, syns jeg nesten at jeg har plikt til å bidra med noen forslag til aktiviteter som er nokså overkommelige.

Hvis den dritten som har truffet vifta, treffer deg så hardt at du ikke lenger klarer å finne adspredelser i den veldig forandra hverdagen din, så lurer jeg på om du kanskje kan ha glede av følgende:

SKAP EN PARALLELL VERDEN VED SIDEN AV DIN EGEN!
• Jeg har to parallelle verdener ved siden av min egen
• Den ene er på rekkverket på verandaen der jeg har spikret fast en rad med gummidyr som jeg har kjøpt for en billig penge her og der. Jeg må erkjenne at denne parallelle verdenen foreløpig ikke har gitt så mye karanteneunderholdningsmessig.
• Den andre parallelle verdenen er et dukkehus bebodd av Helge og Mærtta. Inni meg er Helge og Mærtta allerede en stor suksess på verdensveven. Utenfor meg er det nesten ingen som har oppdaget Helge og Mærtta ennå. Blant annet fordi folk tror at man må ha en twitterkonto for å lese hva som er på twitter men det må man ikke. Men inni meg er det jeg trenger nå. Du kan bestille et hus nesten maken til Helge og Mærtta sitt på ikea.no
• En annen måte å skape en parallell verden på, har jeg skrevet om før. Hollywoodrommet. Er du innesperra i huset ditt, er det akkurat nå du kan lage ditt eget hollywoodrom. For å muntre meg selv opp, har jeg nå supplert hollywoodrommet med et hollywoodvindu. Et hollywoodvindu forutsetter at du har en lyslenke til 15 kroner fra Nille, noen klesklyper og noen papirfotos som du liker godt.
• En aktivitet som jeg kanskje ikke anbefaler på parallell verden-fronten, er å sette sammen gamle lekesett som du finner omkring i huset. Etter å ha brukt en time på å sette sammmen mummihuset jeg vant på julebasaren, var jeg mer på Jævla Mummihus! enn Bright New Parallel World. Til og med etter at jeg kom på at Helge og Mærtta har sykler og kan dra på forbudt hyttetur til mummihuset.

• En helt annen parallell verden krever at du har en del papp, en printer og lim. Du klipper ut store figurer i pappen, du printer ut bilder av ansiktet til noen du vil invitere på middag, du limer ansiktene på figurene og du plasserer figurene rundt bordet. Jeg har mest lyst til å invitere Kim Bodnia, Johnny Depp og Paul Aaron, men lurer på om jeg kanskje skal nøye meg med Dolly Parton eller Olympia Dukakis eller Meryl Streep.

Fra hele meg til hele deg: Ikke gi opp. Gjør tøysete ting. Tenk tøysete tanker. Dans og ta situps og pushups. Ikke spis dritt.

---

Trenger verden rosabloggere nå egentlig? [13.3.20]

[ Influencers shut up ]



Akkurat nå trenger vel verden alt annet enn rosabloggere. Jeg håper ingen tenker på negllakk og hudprodukter og highlights i håret denne uka.

På den andre siden er det kanskje akkurat nå vi trenger å tenke på ting som ikke er alvorlige og farlige.

Jeg kjenner nesten at jeg kommer til å lakke neglene og farge håret ganske mye i ukene som kommer. Kanskje jeg kommer til å drive med fotbad og hudpleie også. Og meditasjon og yoga. Og de falske øyevippene som jeg har fått men aldri har klart å sette på.

Jeg føler egentlig at denne rosabloggen fra dag én har forberedt leseren (som kanskje ikke finnes) på akkurat det vi opplever nå. Herregud. Dette er jo helt A Prayer for Owen Meany! Jeg har gitt leseren (som neppe finnes) tips om hvordan livet kan bli lyst og vakkert og innholdsrikt bare ved å være inne i huset mitt hjemme eller inni hodet mitt.

Herregud. Jeg må rett og slett lage en korona-index her og nå! Jeg har lagt inn i parantes om aktiviteten er egnet for karantene eller ikke.

SLIK OVERLEVER DU PÅ EN MÅTE LITT MER:
• Lag perfekte rundstykker (karanteneegnet)
• Tren hjemme (karanteneegnet)
• Tilbered grillet laks (karanteneegnet hvis du har laks)
• Se på tv på internett (karanteneegnet)
• Lag temakveld
  (karanteneegnet hvis du ikker helt alene)
• Sjekk om skjørtene dine er for korte (karanteneegnet)
• Lag et fantastisk vindu på badet (karanteneegnet hvis du har vindu på badet)
• Lag lørdagskveld i bakgården (karanteneegnet hvis du har et trygt uteområde)
• Lag jødekaker (karanteneegnet)
• Fang drømmene dine (karanteneegnet)
• Disponer tida di (karanteneegnet)
• Lag hollywoodrom (karanteneegnet)
• Lag mosaikk (karanteneegnet)
• Lag zoologisk hage (karanteneegnet hvis du har små gummidyr og hammer og spiker)
• Lev drømmen (karanteneegnet hvis du drømmer om å ha god tid hjemme)
• Lev in silence (100 prosent karanteneegnet)
• Tåkelegg tilværelsen (karanteneegnet)
• Bli en ja-person (karanteneegnet)
• Dra på eventyr (Ikke veldig karanteneegnet)
• Vær ei rockestjerne (karanteneegnet)
• Skap deg et jobbrelatert sikkerhetsnett (100 prosent karanteneegnet)
• Bli mindre irritert/irriterende (karanteneegnet)
• Finn roen midt i viruset (karanteneegnet)

Jeg innser at bortsett fra å drive med garn, perler, maling og hollywoodtema, så er det kanskje veldig mye av det jeg anbefaler som innebærer å dra langt av sted. Og det anbefaler jeg jo ikke akkurat nå. Det er vel rett og slett slik at vi fra nå må drømme oss vekk innover i oss selv og omkring i det umiddelbare nærmiljøet.

Jeg tror Louise Hay ville anbefalt litt innovervendt positiv visualisering akkurat nå. Vi må rett og slett drømme oss bort i vår egen person. Lukke øynene og kjenne at vi klarer å holde motet oppe og at vi klarer å være til for alle som trenger oss. Selv om vi må være det på avstand.

PS. Har du ikke lest A Prayer for Owen Meany? Les den. Jeg kan ikke fortelle hvorfor jeg har vært helt A Prayer for Owen Meany i rosabloggen for da spoiler jeg slutten i boka.

---

Ei hand å holde i. Not [6.3.20]

[ You don't need somebody's hand just to hold it. I've started writing The Book. Not a novel ]



Det kommer nok som ei bombe at jeg ikke er spesielt sentimental. Som en straff fra universet dukker sentimentale sanger likevel - eller derfor - opp i hodet mitt med ujevne mellomrom. Da er trikset selvsagt å synge strofen. Og legge til et Nei.


Mange har trent på sånne ting, og jeg nevner i fleng:

Do we get it? No
Do we want it? Yeah
This is the new shit
Stand up and admit
(Marilyn Manson)

Willst du bis der Tod uns scheidet
Treue sein für alle Tage
Nein
Nein
(Rammstein)

Det første eksemplet var kanskje ikke så bra. Men du skjønner greia. Ødelegge noe fint med noe stygt.

Og når jeg er imot ei hand å holde i, er det fordi jeg veit at den handa du får tak i, den kommer du til å trenge til helt andre ting enn å holde lanke.

Du kommer til å trenge den handa til å:

løfte deg opp når du faller. Hver gang
hytte med neven mot alle som er slemme mot deg
bære matvarer hjem fra butikken
henge opp hyller på veggen
skifte dekk og sånt

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å være et realistisk, fornuftig menneske og å være et menneske som gjør gode handlinger og tenker gode tanker. Det går an å være så lykkelig at det bobler i magen uten å henfalle til sentimentalt sludder.

Som for å feire ikkesentimentaliteten har jeg den siste uka begynt å skrive på Boka. Jeg skriver den til alle som trenger å lese den. Og jeg skriver den én gang for alle. Den er så jævlig trist at jeg må ta to dagers pause for hvert 400. ord. Jeg kødder ikke. Den gjør så vondt den boka. Men jeg kjenner cirka 100 mennesker som vil lese akkurat den boka. Og det er vel sånn cirka gjennomsnittet av hva en ny norsk bok selger i dag?

Hvis du kjenner meg, så veit du kjemmpegodt hva Boka handler om. Hvis du ikke kjenner meg, trenger du ikke å lese Boka, for da går du ikke omkring og lurer på hva som egentlig skjedde.



Ohlala! Det er fredag og klokka er 20 på øl. Jeg har ansvaret for rigget til dagens tema som er Jahn Teigen. Du må nesten ha gått noen kilometer i skoa mine for å skjønne dette med temakveld. Men det er the shit. Så mye kan jeg si. Spillelister. Kostymer. Mat. Drikke. Ominnredning.

(Bildet øverst: Bare en illustrasjon. Fra en gang jeg var superlykkelig uten å være sentimental. Sommerferien 2018 tror jeg)

---

Mars [4.3.20]

[ March ]



Orker ikke å skrive her likevel.

---

Rolig nå [29.2.20]

[ No need to fear the corona virus unless you already have a bad health ]

Jeg er ikke alene om å være bekymra på grensen til hysterisk denne uka - siden en pandemi er på gang.

Pandemien har drept 2866 mennesker til nå, og 2791 av dem i Kina.

Og der kom stikkordet: Drept. For det er ikke sånn at dette viruset dreper. Sykdom som skyldes dette viruset, er vanskelig å overleve for de folka som fra før av sliter med å overleve. Helsemessig altså. For oss som er kvikke og sterke og har et visst immunforsvar, er viruset ikke farlig. For meg er viruset ikke farlig. Selv om jeg våkna med vondt i halsen i går og med tett nese i dag.

SLIK FINNER DU ROEN MIDT I VIRUSET:
• Du leser ikke det som står på gul bakgrunn i Dagbladet
• Hvis du må lese, leser du informasjon fra Helsedirektoratet eller fra WHO
• Og selv informasjonen fra Helsedirektoratet har et snev av hysteri, særlig når den er filtrert gjennom norske aviser
• Men husk på dette: Helsedirektoratets jobb er å gi råd til helsevesenet, ikke til deg. Rådene fra direktoratet gjelder altså for folk som tar vare på fra før av syke mennesker
• Det er de fra før av syke eller svake som er mest utsatt for nye typer sykdommer og smitte
• Det var de fra før av syke eller svake som døde av hetebølgen i 2003. 70.000 døde, men de som døde var ikke kvikke og sterke og hadde ikke et visst immunforsvar
• Hvis du trenger det, kan du google sykdom og død et par timer, og du kommer til å lære at de svake kommer til å være svakest også under epidemier. Alle vi andre kommer ikke til å være svakest.

Så kjenner du kanskje noen som er syke og svake. Og så mener du kanskje at det er flåsete å snakke om dem som om det ikke er viktig å beskytte dem mot farlige sykdommer. Og da kan jeg bare si at jeg kjenner også flere som er syke og svake. Jeg kjenner også flere som nesten har dødd flere ganger. Jeg har også opplevd at min eneste ene har dødd av en infeksjon som alle andre enn han ville overlevd. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å passe på at syke og svake ikke blir smitta av farlige sykdommer. Men akkurat nå handler det om å få ned fryktnivået hos alle som ikke er syke og svake.

Og uansett: Ingenting blir bedre av frykt. Alt blir faktisk verre av frykt. Først skrev jeg angst her. Men så kom jeg på at angst jo er en diagnose. Frykt er vel ikke en diagnose ennå?

Hvis ikke dette innlegge ble ekte rosablogg, så klarer jeg det aldri. Da må jeg gå tilbake til Grana.no og den gode, gamle avviksrapporteringa

---

Selvregulering [22.2.20]

[ I self-regulate a lot to avoind being irritating or irritaded ]



Jeg lærte begrepet selvregulering da jeg studerte pedagogikk for noen få år siden, og jeg syns det passer perfekt med mye av det jeg driver med. Uansett hva årsaken er, kan det hende at det finnes flere som trenger selvregulering. For eksempel er noen former for selvregulering et godt og mindre irriterende alternativ til å sitte og surre med telefonen i alle sammenhenger.

SLIK BLIR DU MINDRE IRRITERENDE/IRRITERT:
(SLIK BLIR JEG MINDRE IRRITERENDE/IRRITERT)
• Forlat aldri huset uten notisblokk og pennal
• Lær deg et røverspråk eller et litt utilgjengelig alfabet
• Når du skal sitte stille i et møte, ta fram notisblokka og pennalet. Tegn små tegninger
• Når du kjenner at du må snakke, skriv små tekster med det hemmelige språket ditt
• Jeg skriver norske setninger med kyrilliske bokstaver, som for eksempel Хeр eр дet ингeн coм мӗтeр нoeнc бликк, men ofte skriver jeg hovedsakelig noe enda styggere
• Hvis det med skriving og tegning ikke funker, lær deg å hekle små fargerike lapper
• Og hvis du trenger selvregulering hjemme, kjøp et arsenal med glassperler og ei snelle med nylontråd. Tre perler på snor til du blir helt rolig. Det kan ta en hel dag noen ganger
• I ekstreme tilfeller kan du male møblene. Velg et selvreguleringsmøbel som du maler hver gang du kjenner at du er i ferd med å miste kontrollen. Jeg har per i dag to selvreguleringsbord, og de får gjennomgå stakkars
• Hvis absolutt alt skjærer seg, er det lurt å ha en stabel med stygt steingods tilgjengelig. Knus en liten bunke, helst når ingen ser eller hører deg.



Dette innlegget er redigert i ettertid fordi det gikk opp for meg at det går an å begrense seg littegranne på internætten.

---

Forberedt på alt [16.2.20]

[ I never know if I have a job in near future. So I need a safety net. My safety net is knowledge. I try to learn a lot about a few things. And if I end up broke and unhappy, I plan to write about some of the things I know a lot about ]

Dette er muligens ikke noe for alle. Men på den andre siden så er jo de fleste rimelig skriveføre nå for tiden. Så det er mulig at dette er noe for de fleste likevel da.

Siden jeg - kanskje i motsetning til de fleste andre - aldri veit om jeg har jobb om rimelig kort tid, er jeg nødt til å ha et lite sikkerhetsnett kjørende på siden av den jobben jeg som regel har. Og siden jeg - sannsynligvis i motsetning til mange andre - har levd av å skrive i kanskje cirka 16 år, er det nærliggende at sikkerhetsnettet jeg har kjørende, handler om skriving.

SLIK LAGER DU JOBBRELATERT SIKKERHETSNETT:

• Du starter med å blinke ut temaer du egentlig er interessert i. Temaer du drømmer om å bli litt ekspert på. Temaer du kan litt om
• Du gjør litt research innenfor temaet ditt, og skaffer deg alt du trenger for å bli litt ekspert
• Og vipps! så har du et sikkerhetsnett

Det der var veldig vagt og unyttig, kan du kanskje si. Og da kan jeg jo med én gang innrømme at jeg ennå ikke har hatt bruk for sikkerhetsnettet mitt, så jeg vet ikke om det fungerer i praksis. Men nettet mitt handler altså om å bli ekspert på a) drømmer og b) sinnssyke dietter. Og så har jeg en plan c) vaksinemotstand.

I tillegg til plan a, b og c, har jeg en plan d) ekspertkommentator. Men den kommer jeg nok ikke til å tjene penger på. Jeg kommer bare til å bli en veldig kjent ekspertkommentator. Jeg har for så vidt begynt på plan d) ekspertkommentator allerede. Men den planen krevde veldig mye jobb, og jeg er jo nokså lat. Junkarrest - som er plan d, finnes jo faktisk. Men jeg har aldri brukt den til noe, og den er ikke oppdatert siden 2017.

Men hvordan skal du kunne leve av å lære mye om enkelte temaer? kan du kanskje si. Og svaret er at jeg skal skrive om temaene og selge tekstene til aviser selvfølgelig. Det fine med mine temaer er at de er tidløse, men det er egentlig alle temaer hvis du kan kunsten å hekte dem på noe folk holder på med akkurat nå.

---

Utenfor allfarvei [6.2.20]

[ On tour ]



Jeg tror ikke jeg er alene om dette. Men selvsagt mener jeg at andre gjør dette på feil grunnlag. De drar på ferietur basert på en hobby de har. Bare at de andre liker golf og sykling. Og jeg liker metal. Og jeg vil hevde at vi som liker metal, risikerer å havne på litt kulere steder enn de som liker golf og sykkel. Jeg har en venninne som liker golf, og de stedene hun drar til, er ikke akkurat magisk-mystiske. Jeg har dessuten et par fettere som liker sykling, og de drar til Tour de France og poster bilder av seg selv langs løypa. I trange sykkeldrakter. Uten øl.

SLIK LAGER DU ALTERNATIVFERIE:
• Bli bergtatt av et metal-band. Gjerne et som ikke er så innmari bra eller innmari populært
• Oppdater deg på hvor bandet ditt spiller
• Kjøp billett til en konsert på et sted du aldri ellers ville dratt til
• Voila! Ferien kan begynne!

Jeg juger på en måte litt nå selvsagt om min egen ferieoppfinnsomhet. De bandene jeg liker, spiller for det meste i Finland og Øst-Europa. Og jeg har som regel ikke lyst til å dra på ferie til for eksempel Finland. Men siden jeg har såpass mye tid til overs, og siden bandene jeg liker, er vekselvis verdensstjerner og relativt små, får jeg da sett litt av verden. Litt av Europa. Jeg har slutta å fly lange strekninger over hav. Ikke av hensyn til klima. Litt av hensyn til meg selv fordi jeg er livredd for å komme i fengsel i USA.

Ja. Du juger, siden du ikke kan vise til en eneste alternativferie som har begynt med en metal-konsert. Og da må jeg nesten få si: Satyricon på Arena. Sepultura på Arena. Saturnus på Kyttaro. Valient Thorr på Ritten. Den siste blir sommerferien min. I forlengelsen av Rammstein på Olympiastadion Berlin som er en helt annen historie.

(Illustrasjoner: En stygg bar før Demons Gate på Kyttaro. Køen utenfor Kyttaro. Et av bandene inne på Kyttaro. Høstferien 2019)

---

Ei rockestjerne [23.1.20]

[I'm a rock star by my own definition of the term rock star]

Noen ganger er det viktigst av alt å muntre seg selv opp.

Det holder jeg på med denne uka.

For å være helt ærlig, har jeg aldri hatt problemer med å muntre meg selv opp. Før denne uka. Men jeg klarer det heldigvis.

SLIK BLIR DU EI ROCKESTJERNE
• Husk først og fremst at alle eier sine egne definisjoner
• Min definisjon av rockestjerne er denne: En person som liker seg selv og som har egenskaper som andre mennesker beundrer
• Jeg skrev "har egenskaper" med vilje. Jeg tror ikke at noen skulle ønske de var meg. Ikke engang for ett sekund. Men jeg tror ganske mange misunner meg noen av de tingene jeg gjør og er
• Når du står på badet på morgenen, hils på deg selv
• Hilsenen er slik: Hei du fantastiske! Hvis jeg ikke hadde vært deg, ville jeg hatt deg!
• Når andre mennesker jobber hardt for å få deg til å føle deg som en middelmådig dust, husk å ha en indre samtale med deg selv
• Den indre samtalen er slik: Han er sånn fordi han trenger det. Jeg er sjefen i mitt eget liv. Jeg kan gå ut av dette rommet med hodet hevet når som helst
• Ikke vær trist hvis du ikke har mange venner. Rockestjerner har ikke mange venner. Vi har fans

---

No place like home [16.1.20]

[When you go away from home for a long time, make sure to bring small items that make you happy and safe. My favourites are my sarongs and my family photos]

Noe jeg for så vidt har glemt å skrive om, er hvordan det går an å reise veldig langt vekk enten for å jobbe eller bare for å være veldig lenge og samtidig føle at man er hjemme.
SLIK LAGER DU HJEMME BORTE:
• En dag du har det veldig bra hjemme, løft blikket og se på hva som er omkring deg
• Lag en liste over ting som gjør deg glad og som veier inntil 300 gram
• Nå har du lista med ting du skal ta med deg når du reiser veldig langt vekk enten for å jobbe eller bare for å være veldig lenge og samtidig føle at du er hjemme
• Jeg lagde min liste mange år før jeg begynte å reise langt vekk
• Og de første gangene jeg reiste langt vekk, hadde jeg bare håndbagasje, og kunne bare ta med meg noen få lette ting
• Ting som nesten ikke veier noe: Saronger i glade farger, papirbilder av folk i familien, den billigste lyslenka fra Nille og en eske med små treklyper, men særlig saronger
• Når du kommer til det nye stedet hvor du skal være veldig lenge, prioriterer du å finne fram tingene som gjør deg glad og trygg med én gang
• Og så er du på en måte hjemme
• Hvis du ser på bildene, ser du at jeg også hadde med meg puter over 300-gramsgrensen denne gangen, men sengeteppet er innenfor grensen



---

Jobbhopping [29.12.19]

[I'm a job hopper. I'm living the dream. There are few of us.]

Du trenger bare å se på CV-en min for å skjønne hva slags menneske jeg er. Det vil si. Du bør nok også snakke med referansene mine, for ellers kan du misforstå og tenke at jeg er en vanskelig arbeidstaker som folk liker å bli kvitt. Men jeg liker selvsagt å tenke at det er jeg som liker å bli kvitt arbeidsgivere mer enn de liker å bli kvitt meg. Selv om de nok ofte puster lettet ut. Til de skjønner hvor mye og hvor grundig og etterrettelig jeg jobba mens de hadde meg. For det gjorde jeg alltid. Gjør jeg alltid.
HVORDAN KLARE Å LEVE SOM EN JOBBHOPPER?
Her hadde jeg skrevet en liste med gode råd som jeg innser at ingen trenger. Vi som velger å ikke ha jobbtrygghet, er få, og vi veit hva vi holder på med. Ingen som ikke kjenner at de har det i seg, kan leve på denne måten.

Men i tilfelle du lurer på hvordan jeg kan leve med bare blanke ark, så foregår det sånn:

Jeg veit hva som er viktig i livet mitt, og jeg har bestemt meg for hva som skal være viktigst. Jeg klarer (nesten) å leve med økonomisk usikkerhet de ukene jeg hopper videre. Jeg vet hva jeg kan og hva jeg ikke kan, og jeg vet hva som er drømmene mine.

Jeg dagdrømmer mye. Jeg prøver å lære nye ting hele tiden, kanskje særlig nye språk. Jeg søker bare på jobber som ser morsomme ut, og jeg lever drømmen gjennom hele kontrakten.

Jeg jobber og er glad, og prøver å unngå å bry meg om ting som er vanskelige og konfliktfylte. Jeg veit at jobben ikke eier meg. Jeg eier den. Jeg passer på at andre midlertidig ansatte skjønner at jeg alltid er på vei videre. Men jeg er så oppmuntrende i hverdagen at alle skjønner at jeg gir alt der jeg er akkurat nå.

Jeg tar aldri farvel. Jeg drar bare videre. Jeg ser meg aldri tilbake, og jeg er på plass mentalt fra første dag i neste jobb. Jeg lærer alle navn første dagen, og bruker navnene i samtaler. Jeg har har alltid vært der. Og jeg har aldri vært der. Og snart er jeg der ikke lenger.

Noe som har kommet gradvis de siste årene, er nødvendigheten av å eie de kunnskapene og erfaringene jeg har. Jeg later ikke som om jeg ikke er ernæringsfysiolog og journalist lenger. Jeg eier fagene. Og selv om jeg er en ræva lærer, er jeg også en rå lærer.

Jeg innser at det ikke går an å skremme eller veilede folk til å bli drømmere. Enten har du det, eller så har du det ikke. Men de som er opptatt av trygghet, kunne kanskje tenke over at ingenting i framtida er sikkert. Alt kan bli snudd opp/ned nårsomhelst. Ingen kommer noensinne til å takke deg for at du tenker mer på andre enn på deg selv. Beklager, men det er faktisk sant.

I tilfelle noen som føler min tilstedeværelse truende, leser dette: Om sju måneder har jeg ikke jobb. Da hopper jeg videre. Fordi jeg fortjener det.

---

Ut på eventyr [9.11.19]

[I'm an adventuress. Not sure if that's the correct term, but it sounds great. I like to explore might be the right way to put it. But I also like it when my heart skips a couple of beats]

Det er mulig at de fleste andre mennesker også drar ut på eventyr med ujevne mellomrom. De bare kaller det ikke eventyr. De kaller det ferie, søndagstur, weekendtur, hyttetur eller i verste (beste) fall sabbatical.

Jeg veit ikke når jeg begynte å tenke på livet mitt som en serie med eventyrlige opplevelser, men hvis jeg skal rekonstruere eventyrene i livet mitt, tror jeg kanskje det begynte våren 1996 da jeg først dro på impulstur til Amsterdam og deretter dro til Roskilde festival med bare håndveske og nesten ingen penger.

Mellom 1996 og 2011 var livet for så vidt litt ueventyrlig, hvilket ville vært absurd dersom eventyr hadde omfattet møter med fantastiske sexbomber, sinnssykt spennende utenlandsreiser alene og det å etablere seg i Den Kuleste Kåken Som Finnes. Men eventyr handler nok mest om indre reiser som skjer mens jeg er på steder der ingen andre jeg kjenner er. Sånn. Der fikk du den. Jeg liker deg ikke. Jeg liker ingen. Jeg liker bare meg selv. Feil. Det riktige er: Jeg liker meg selv bare når jeg ikke ser meg gjennom andres øyne og når jeg slipper å høre stemmen min. Oi. Den var dyp. Litt for dyp for rosabloggen. Men folk som leser rosablogger, ser mest på bildene, så jeg er helt trygg her.

Hvis noen som kjenner meg leser dette, blir de litt glade, for de kan se seg selv inni noe av det jeg skriver ovenfor. Sexbombene særlig, selvsagt. Og de som opplevde Amsterdam og Roskilde 96 sammen med meg, eller kanskje mer samtidig som meg, siden vi mistet hverandre ganske ofte underveis der.

Men. Altså:

SÅNN BLIR LIVET (ELLER ØYEBLIKK I LIVET) ET EVENTYR:
• Du finner ut hva det er som får hjertet ditt til å hoppe over et par slag og som får deg til å puste så dypt at det kiler i magen
• Du bestemmer deg for å bli stående helt stille hver gang hjertet ditt hopper over et par slag og du puster så dypt at det kiler i magen
• Mens du står der, sier du til deg selv Dette er et eventyr!

Det er mulig du mener at min definisjon av eventyr er banal og det er mulig at jeg driter i hva du mener om den saken. Men for at du skal få inspirasjon til å dra ut på eventyr selv, hadde jeg egentlig plukket fram noen eksempler som jeg har sletta nå fordi jeg veit at nesten alle tror at de ikke har tid eller råd til å prioritere eventyr. Men da vil jeg bare si: Å gå barføtt ute i naturen koster ingenting, men du vil aldri angre på at du gjorde det.

Et par ord om bilder på rosabloggen. Jeg er lat. Jeg har masse bilder på backupharddisker. Men jeg gidder ikke å finne dem fram for å dokumentere alt jeg har vært med på her i verden. Du får bare ha tillit til at jeg ikke lyver. Uansett så lyver jo nesten alle bilder vi deler for tida også.

For ordens skyld: Jeg er på vei ut på et helt splitter nytt eventyr som skal vare i minst sju måneder. Mer informasjon følger.

---

Tar meg vann over hodet? [18.10.19]

[In too deep?]

Det er aldri galt å utfordre seg selv litt. Men når en egenpåført utfordring blir i overkant krevende på for mange plan, er det grunn til å revurdere litt. Ja. Det var kryptisk. Litt gammeldags. Det som er helt nødvendig når man (jeg) utfordrer seg selv (meg selv) litt for sterkt, er
• Jeg må være uthvilt
• Jeg må ha en good hair day
• Jeg må ha et smæshing antrekk
• Jeg må overbevise meg selv om at jeg er smart og klok nok til å være ute på dypet
• Jeg må klare å selge meg selv inn som en oppegående og kvalifisert deltaker ute på dypet
• Jeg må huske å fortelle meg selv om og om igjen at jeg er en rockestjerne

I dag har jeg utfordret meg selv litt i overkant, og jeg har glemt alle punktene ovenfor her, unntatt det med håret og smæshing antrekk. Så nå blir det å improvisere for harde livet de neste to dagene. Jeg har begynt ganske bra med å være ubegripelig smiskete med de 2(3) menneskene jeg kjente fra før. Og om et par timer kommer en annen jeg kjenner fra før, og jeg skal smiske med ham også. Den neste som kommer er avholdsmann, så jeg kan ikke drikke mer enn ett glass vin under middagen sånn at han tar meg seriøst og ikke later som om han ikke husker meg. Det kan selvsagt alltid hende at han ikke husker meg. Men jeg er nesten sikker på at han husker meg, siden der er han som pleier å hilse på meg når vi møtes og ikke omvendt.

Kjenner at rosabloggen misbrukes litt til ikkerosating akkurat nå. Skal flytte dette til GranaNo når jeg får tid. Det som nok er rosabloggrelevant, er dette:

SLIK FORBEREDER DU DEG TIL NOE DU GRUER DEG TIL:
• Vær uthvilt
• Ha fint tøy
• Vær rockestjerne
• Hold kjeft om ting du ikke har greie på
• Ikke hils først på folk som kanskje ikke husker deg
• Ikke drikk vin


---

Kombinerer noe bra med noe bra med noe bra [16.10.19]

[ I do several good things at the same time ]



Jeg har gjort tre gode ting på én gang de siste ukene. Det krevde egentlig ikke så mye planlegging. Og selv om det på overflaten ser nokså velmenende og gjennomtenkt ut, startet det selvfølgelig i en pøl av egenomsorg.

1. Jeg ville til Hellas i høstferien
2. Jeg leter alltid etter gode konserter på steder jeg har lyst til å reise til
3. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle tilbake til Hellas uten å gjøre noe for flyktningene som ankommer landet i strie strømmer
At Saturnus skulle spille på en minifestival i Athen da skolens høstferie startet, var kanskje et lykketreff og kanskje Universet som mente at det var på tide. At Saturnus spilte i en bydel i Athen hvor jeg aldri ville vurdert å tilbringe flere dager, var det helt sikkert Universet som ordna. At gode venner responderte vilt bra på min forespørsel om å sende med meg klær til flyktninger, var bare rørende. Og at det hele kunne kombineres med god, gammeldags øyhopping, var toppen på kransekaka.

Nå er jeg på en måte tilbake i virkeligheten. Jeg er fortsatt en ja-person, og har som ledd i ja-personligheten meldt meg på noen kurs og sånt i tida framover i tillegg til å forestille meg å jobbe et stykke utenfor komfortsonen. Når jeg sier komfortsone, mener jeg selvsagt ikke den geografiske komfortsonen som vel i mitt tilfelle egentlig ikke finnes. Ok. Jeg har en geografisk komfortsone.



Jeg er veldig ærlig her nå. Hvis du er god på kart, skjønner du at de stedene jeg kunne klare å jobbe inkluderer

• Norge og Svalbard
• Grønland
• Canada
• Afrika
• Midt-Østen
• Russland
• Hele Europa unntatt Sverige og Finland (og Island som jeg glemte å tegne utenom)

Og du skjønner at jeg ikke kan jobbe i USA, Mellom-Amerika, Sør-Amerika, Asia, Australia eller New Zealand.

I anledning den mer mentale komfortsonen, er jeg i gang med å lese litt faglitteratur. Og det går skremmende bra. Jeg tror pedagogikkutdanningen kan vise seg å være god å ha i flere sammenhenger. Når jeg leser faglitteratur, merker jeg at jeg er opptatt av å stille spørsmålene
a) Hvordan vet de dette? og
b) Hvordan skal jeg forklare dette til andre?

Ok. Dette med faglitteratur er veldig utenfor rosabloggerens verden, kan jeg merke. På rosabloggfronten kan jeg melde om følgende:

SHOPPINGTIPS FRA ROSABLOGGEN:
• For bare noen tusen kroner ekstra kan du kjøpe et fryseskap som har isbitmaskin
• Hvis du bare er innlogget på favorittnettshoppingsiden din hele tiden, kommer algoritmene der til å skjønne at du kjøper hva som helst så lenge de skriver utsolgt på produktet du har på ønskeliste 4-5 ganger før de setter det ned med 100 kroner
• Hvis du syns du har stygge tånegler, kan du kjøpe en hudfarget negllakk. Husk å kjøpe hurtigtørkende overlakk også

---

Ja-person [17.9.19]

[I am a Yes Person. I have never been a Yes Person before]

Ferdig med å være usynlig. Ferdig med å søke på jobber. Nå er jeg blitt en ja-person. Det er det lenge siden jeg har vært. Hvis jeg noen gang har vært det.
SLIK BLIR DU EN JA-PERSON:
• Du lener deg tilbake og trekker pusten dypt hver gang noe nytt dukker opp
• Når du er ferdig med å puste, tenker du gjennom det nye som dukket opp i cirka ett minutt
• Du tenker gjennom det nye som dukket opp i disse trinnene
  1. Kan dette være noe bra for meg?
  2. Kan jeg lære noe nytt av dette?
  3. Kan jeg trenge dette for å bygge nettverk eller sosiale stillaser i livet mitt?
• Husk at du skal bli en ja-person for å gjøre ditt eget liv bedre. Dette handler ikke om å gjøre gode gjerninger eller å være et godt menneske. Dette handler bare om deg.
• Når du er ja-person, må du kanskje si nei til noen som formørker livet ditt. Du sorterer ut giftige vennskap under punkt 1. Kan dette være noe bra for meg?

Som ja-menneske har jeg de siste ukene vært på to kunståpninger, én valgvake, noen kaffekopper og et par middager. Med unntak av valgvaken (som var en nedtur, på grunn av folka, ikke på grunn av valgresultatene), har alle aktivitetene gitt meg mer lys i livet og de har gjenopplivet deler av nettverket som lå nede. Ikke misforstå. Det er ikke noe galt med nettverk som ligger brakk, men det er riktig å holde liv i alt som gjør livet verdt å leve.



---

Usynlig [8.8.19]

[My new concept is being invisible]

Den nye greia mi er usynliggjøring. Hvis du kjenner meg fra før rosabloggepoken, veit du at jeg har skrevet om dette før. Men nå er det et helt nivå av usynlighet vi snakker om. Dette handler ikke om at folk tråkker på meg i butikken og i fergekøer. Dette handler ikke om at jeg kan gå naken i butikken uten at noen blir sjokkerte. Dette handler ikke om at jeg kan rekke opp hånda i møter med menn i timesvis uten å bli lagt merke til. Dette handler om at jeg trenger å være usynlig for å redde meg selv.

Jeg er en sånn person som mange blir glade av å være sammen med. Det vil si, jeg har ofte vært en sånn person. Men akkurat nå og en stund framover, har jeg ikke tid til å gjøre andre mennesker glade. Jeg må bruke kreftene på å gjøre meg selv til en overlever.

Å gjøre meg selv til en overlever, innebærer å slutte med alt som tåkelegger tilværelsen. Ting som tåkelegger tilværelsen, er for eksempel hekling, maling, baking og avansert matlaging og venner som har sort-hull-effekt på meg. Samtidig som jeg slutter med ting som tåkelegger, må jeg begynne med ting som bygger overlevelse. Ting som bygger overlevelse, er for eksempel å lære nye språk, å søke på nye jobber, å oppsøke mennesker som jeg trenger, lese skjønnlitteratur og faglitteratur, skrive kreativt og faglig, Litt gøy at tåketingene ble substantiver mens overlevelsestingene ble verb. Det må være et tegn.

I anledning usynliggjøringen har jeg meldt meg ut av ting jeg ikke vil være medlem i og meldt meg på to kurs. Siden du leser dette og lurer på hva jeg syns jeg trenger å lære, kan jeg like godt si det med én gang: Podcast og tegnspråk. Det skal være plaster på såret etter at jeg innså at jeg sannsynligvis ikke kommer til å klare selv det enkleste mattekurset på Blindern.



Siden jeg ikke ennå kan instruere deg i hvordan du lever som usynlig, er dagens instruksjon mer om tåkelegging:

SÅNN TÅKELEGGER DU TILVÆRELSEN:
• Du ser deg omkring og skriver opp alt fysisk/materielt du vil endre i huset ditt eller rommet ditt
• Du sjekker hva du har av hjelpemidler som garn, lim, maling, tekstiler og det som verre er
• Du kjøper eventuel det du absolutt trenger
• Du setter i gang helt uten mål og mening
• Du kan for eksempel hekle 6-7 små mandalaer er lystige farger som du sprayer med stivelse og lager gardiner av
• Eller du kan for eksempel lage ruter på en gulvflate, male med ulike farger i de forskjellige rutene og lakkere til slutt med klar lakk
• Du kan også kjøpe mange forskjellige turkise uteleker og hekte dem opp på en vegg med små spiker
• Det viktigste er at du tilfredsstiller symptomene dine og ikke åpner opp for framtidsrettede, konstruktive handlinger

---

In silence [24.7.19]

[A few times I have lived in silence for a few weeks. It seems to make me younger]

Et par ganger har jeg levd i stillhet (in silence, finner ikke noe norsk godt uttrykk). Sist jeg kom hjem fra stillheten, var jeg blitt 15 år yngre. Jeg kødder ikke. Sosialisering og skravling gjør meg gammel. Fotturer og stillhet gjør meg ung.

Jeg tror ikke jeg dro til Stellafield denne sommeren for å bli yngre egentlig. Og det er bra, for de fleste kveldene når jeg har sett meg i speilet, er jeg blitt ti år eldre for hver dag, ikke 15 år yngre.

Men i går kveld tok jeg en selfie på trappa, og så at jeg var blitt yngre igjen. Så nå er jeg cirka så gammel som jeg var da jeg dro hjemmefra. Bortsett fra at jeg har fått grå hår ved tinningene. Det skulle jeg jo aldri få.

SÅNN LEVER DU IN SILENCE:

Finn tid til å leve uten påvirkning utenfra.
Finn et sted du kan være hvor ingen andre er.
Ta med deg akkurat så mange bøker du tror du trenger for ikke å kjede deg.
Ha noen filmer i bakhånd til mørke kvelder.
Ha en flaske vin i bakhånd til veldig mørke kvelder.
Ikke tro at du ikke trenger mat in silence, men ikke ta med masse drittmat. Livet in silence skal også være stille og rolig for tarmen og kroppen.
Fortell deg selv at du lever drømmen. For det gjør du. Min drøm i hvert fall.
Vær fysisk aktiv hver dag. Gå tur, gjør aerobics.
Ikke oppsøk steder der det finnes folk du kan snakke med. Det ødelegger den stille bølgen du er på.
Dra tilbake til virkeligheten i tide. Stillhet er vanedannende.
Ja. Litt luksusaktig dette. Ikke alle har mulighet for å forlate alt i flere uker, og ikke alle har et sted de kan dra til.
Men jeg har forlatt alt mange ganger selv om jeg har vært enslig mor og fattig. Mange ganger er det jobben min som har sendt meg langt vekk for å jobbe. Og de har nok ikke forstått at jeg ikke er en sånn person som blir kjent med nye mennesker når jeg settes på et fly til India eller Argentina.

Lever drømmen igjen [7.7.19]

[While living the dream I tell myself all the time You are living the dream right now. I make sure to inhale every second and hardly dare to exhale in fear of losing everything.]

Hver gang jeg lever drømmen - altså nesten alltid - sier jeg til meg selv hele tiden Nå lever du drømmen. Og den drømmen jeg lever i sommer, er den ekte, virkelige drømmen. Jeg puster inn hvert sekund og tør nesten ikke puste ut av frykt for å miste alt sammen.

Hoveddrømmen er selvsagt Sicilia. Jeg dreit i at det var 30-40 varmegrader og at det ikke går an å bade i Palermo. Jeg pusta inn byen og øya i ti lange dager, og tenkte hele tiden inni meg at jeg skal tilbake veldig snart helt alene.



Ingen er like, og jeg er veldig ulik. Jeg liker å oppleve ting alene sånn at ingen andre forstyrrer opplevelsen. Hver gang noen jeg reiser sammen med kommenterer noe ved reisemålet, sier en stemme inni meg Nei. Jeg simpelthen nekter å puste inn andre menneskers oppfatning av noe som helst. Hvis noen sier Se der! tenker jeg Ikke se der!

Når det er sagt, så er det selvsagt en del av det å leve drømmen å finne gode, spennende mennesker som jeg klarer å leve drømmen sammen med. Eller rettere sagt, mennesker som orker å være sammen med meg mens jeg lever drømmen. Og jeg har funnet dem. Og jeg har ikke funnet dem. Såpass diplomatisk må det være tillatt å være på internætten.

SÅNN LEVER DU DRØMMEN
• Kjenn etter hva du drømmer om. Hvor og når hadde du det bare bra?
• Ikke hør på dem som sier at det er feil å prøve å gjenskape noe som var bra. Det er riktig å prøve å ha det bra
• Lag en plan. Drømmer uten planer er bare illusjoner. Hold det virkelig!
• Planer handler om tid og penger. Sett av tid. Sett av penger
• Ikke innbill deg selv at drømmer og penger ikke hører sammen. Ingen av mine drømmer har vært gjennomførbare uten at jeg har spart opp nok penger til å være ubekymret. Mine drømmer leves ofte ut i utlandet. Det Nav-frie utlandet. Tygg litt på den du, trygdesnylter
• Når du har råd til det, legg all fornuft til side og la drømmen styre deg
• Ikke hør på de andre, de har ikke dine drømmer
• Har du en partner med helt andre drømmer - eller helt uten drømmer - deal with it!
• Husk at du kan leve drømmen nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg drømmer for eksempel ofte om å ha på meg fin kjole, høyhælte sko og sitte på kafé og drikke kaffe. Den drømmen gjennomfører jeg rimelig ofte. Jeg drømmer også ofte om å sitte ved sjøen ved bålet. Den drømmen er også innen rekkevidde. Og så har jeg de mer omfattende drømmende som krever planlegging. Dem glemmer jeg aldri at jeg har
• Det er ikke slitsomt å planlegge å leve drømmen, det er det som er så fint! Underbevisstheten din lever jo drømmen hele tiden mens du er opptatt med å legge til rette for drømmen. Underbevisstheten jobber med saka for deg. Underbevisstheten finner for eksempel muligheter som Workaway og TrustedHousesitters mens du jobber med å late som om du bruker alle pengene dine mens du samtidig setter av penger til å drømme.

Så kan du kanskje tenke Så fint at hun kom seg tilbake til Sicilia da, så blir det litt roligere med de drømmene framover. Og da har du ikke skjønt noe som helst, og det er helt greit.

Akkurat nå er jeg hjemme i hollywoodrommet mitt. Hvert minutt her lever jeg drømmen. Om noen dager er jeg på Stellafield. Der lever jeg drømmen hvert sekund. Og plutselig er jeg tilbake i et varmere land ganske lenge. Fordi jeg fortjener det.

[Du som leser dette, er ikke så veldig opptatt av layout og bilder og sånt. Men dersom du er veldig opptatt av layout og bilder og sånt, passer det akkurat nå å forklare at den nye editoren min og jeg sliter litt med samarbeidet. Jeg er en håndverker, og editoren er en slags velmenende støttekontakt som insisterer på å fullføre kodene mine osv. Pluss at jeg jeg prøver ut ymse bildeplasseringer og tekstbokser (neste gang)]

---

Verdenskjent rosablogger? [22.4.19]

[I go to the movies a lot.]



Jeg har nevnt det tidligere, men ikke forklart det så nøye. Noe jeg gjør mye mer enn de aller fleste fordi jeg har mye mer tid til overs enn de aller fleste, er å gå på kino. Konseptet kalles Filmklubb.

SLIK LAGER DU DIN EGEN FILMKLUBB:
• Du velger en ukedag, et klokkeslett og en kino
• Du drar til kinoen din på det valgte tidspunktet
• Du kjøper en billett
• Du ser filmen
• Du teller hvor mange dere er i salen
• Det siste er ikke så viktig egentlig

  Jeg pleier ikke å spise på kino, men sist jeg hadde Filmklubb, skulle jeg på et møte eller noe etterpå, så jeg bare måtte spise litt.



For noen år siden sluttet jeg å se farger. Verden fikk konstant sepiafilter. Og jeg ble hekta på farger. Nå som jeg kan se farger igjen, er jeg fortsatt hekta på farger. Og siden jeg har veldig mye tid til overs, driver jeg og samler på ting som har sterk farge og som kan spikres fast på ting utenfor huset. Inni huset er det blitt litt regler om spikring siden vi har brukt ma$$e penger på få det til å se ut som en slags melkekartong med rød trapp og dyrt gulv.

SLIK LAGER DU DIN EGEN ZOOLOGISKE HAGE PÅ REKKVERKET:
• Ha øynene med deg når du er på steder der de selger kjipe gummileker for barn.
• Velg din egen fargeskala. Min er blå-gul-grønn.
• Finn fram hammer og spiker
• Gummileker kan ALLTID spikres fast, selv om du må være kreativ med tanke på hvilken kroppsdel du skal spikre fast. Husk at dette er gummidyr.

Selv om innsiden av huset på en måte er minimalistisk nå, er maksimalisme tillatt og nesten anbefalt ute, siden alle gjester som kommer hit, stort sett er ute og stort sett kommer for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg får en del blomster. Og særlig når jeg oppfører meg for jævlig, får jeg blomster. Tror det kalles manipulering. Andre mennesker har lett for å tenke at de har såret meg når jeg har oppført meg dårlig mot dem. Forrige uke fikk jeg cirka ti blomsterbuketter. Men denne gangen var det bare én av bukettene (den største, med 30 røde roser) som skyldtes totalt utilgivelig adferd fra min side. De andre var påskegaver fra folk som kom hit for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg har veldig fine bein og veldig fine føtter. Da er det fort gjort å bli opptatt av å kjøpe veldig fine sko - siden alle jeg møter stort sett ser på - og kommenterer - beina mine. Det triste nå for tiden er at de gjør det for å trøste meg. Før i tiden var det mange som syntes jeg hadde veldig fint hår. Og de fleste menn fra 13 år og oppover var opptatt av at jeg hadde veldig tøffe hyller (pupper). Men tiden går. Og bare beina består. Enn så lenge.

[For ordens skyld: Jeg har fortsatt utrolig fint hår. Og på en god dag har jeg også rimelig tøffe hyller. Men på dårlige dager har jeg ingen midje og ingen rumpe. På gode dager har jeg midje og rumpe også. Som du skjønner er jeg verdens heldigste kvinne.]

Før i tiden (da alle visste at jorda var rund) elska jeg å drikke vin. Da var det rimelig logisk å lage egen vin for å spare penger. Nå for tiden elsker jeg ikke å drikke vin. Men siden jeg har en kjempetøff vinballong og veldig stor plass, syns jeg det er gøy å lage vin likevel.

I dag har vi tappet 25 liter vin over i flasker som nå befinner seg over hele huset. Alle var enige om at hvis vi hadde fått vinen på en veldig shabby kinarestaurant, så ville vi ha sagt at den var helt ok. Vi drakk to glass hver til middag, og mente nok at det var litt alkohol i den. Måleren viste 10 prosent, så det er mulig at vårens promiller er i boks. Jeg ligger ofte oppe i 0,5 promille enten fredag eller lørdag. 1,5 glass vin da vettu.

Det var ikke egentlig et rosainnfall som gjorde at jeg bestemte meg for å oppdatere rosabloggen i dag. Jeg kom bare på at jeg må huske å skrive en bok. Og så kom jeg til å tenke på at jeg kanskje ikke kan skrive lenger, og da blir jo dette med bokprosjekt veldig håpløst. I morgen skal jeg lese dette. Og hvis jeg kjenner at jeg ikke kan skrive lenger, så begynner jeg med podcast i stedet. Og hvis jeg ikke klarer å lage podcast, så finner jeg på noe annet.

---

Hjemme alene en del [25.2.19]

[I have more time off than most people. Therefore I can join groups online that share for instance maximalistic interior.]

Siden jeg har hatt mye mer fri enn mange andre den siste uka, har jeg benyttet sjansen til å melde meg inn i et par grupper på internætten. Den ene gruppa er for folk som har lyst til å møtes for å sy med symaskinene sine. Den andre gruppa er for folk som er begeistra for maksimalistisk interiør og maksimalisme generelt. I anledning maksimalistgruppeinnmeldingen har jeg sett meg nødt til å grave litt i gammel maksimalisme, og det bragte fram minner om en fargerik hobby jeg på en måte pleide å ha.

SLIK LAGER DU MOSAIKK I HVERDAGEN:
• Finn kjedelige ting hjemme hos deg selv
• Mal dem
• Du kan for eksempel male trefliser i forskjellige farger og legge dem inntiil hverandre et sted du har plass
• Eller du kan lage absolutely fababulous mosaikk på juksemåten:
  • Mal bordet i en grunnfarge som skal forestille fug (jeg bruker mørk grå)
  • Teip maskeringsteip i rutemønster over bordet

    Mal rutene i ulike farger

  • Ta av teipen og lakker med tre lag blank lakk
  • Du har nå verdens fineste "mosaikkbord"

I anledning mange dager fri har jeg også benyttet anledningen til å lyssette senga mi. Jeg kryper til korset med én gang, og erkjenner at lyssetting matcher hollywoodtemaet usedvanlig dårlig. Og da er det fint at lyslenka er så diskret at jeg kan velge å skru Hollywood av og på. Det som ikke funka, eller som jeg egentlig ikke har pråvd ennå, var å feste fotos på lyslenka sånn som jeg gjorde da jeg bodde i havgapet.

---

Rosa? [10.2.19]

[I've made myself a Hollywood room.]

Da jeg bestemte meg for å bli en verdenskjent rosablogger, var noe av poenget at jeg hadde mye mer fritid enn alle andre. Og det har jeg selvsagt egentlig fortsatt, det har bare vært lagt på is en stund, og skal ligge på is i cirka fem uker til, men så er jeg tilbake.

Jeg har faktisk vært på kafé eller kaféaktige steder flere ganger de siste ukene til tross for at jeg ikke har så mye fritid, så det er mulig jeg begynner å bli en litt mer avslappet utgave av meg selv. Dessuten tilbringer jeg mye tid i hollywoodrommet mitt.

SLIK LAGER DU ET HOLLYWOODROM:
• Du velger et stort rom i huset eller leiligheten der du bor (Hvis du bor på hybel, må du eventuelt vurdere å lage en hollywoodhybel)
• Du setter en så bred seng som mulig midt i rommet.
• Du setter en stor stumtjener i et hjørne i rommet, sånn at hollywoodstemningen ikke ødelegges av klær som slenges rundt omkring.
• Mer enn dette trenger du ikke. Det med Hollywood og soverom, handler om masse plass og få irritasjonsmomenter. Og selvsagt verdens søteste sengetøy, florlette gardiner og masse puter.

---

Oida [29.1.19]

[I love the magic of walking.]

Tida flyr virkelig noen ganger når man prioriterer å sove 11 timer i døgnet slik jeg gjør. Mulig jeg er en bjørn.

Men ikke så mye bjørn at jeg ikke orker å arrangere utekino i bakgården i tide og utide da.

SLIK LAGER DU UTEKINO:
• Du trenger en pc, en projektor og et sett med greie høyttalere
• Du henger opp et laken på hekken, eller kanskje på en vegg eller et gjerde
• Du tar på deg den nye utedressen og varme sko
• Du setter deg på et saueskinn og ser på film

Jeg sover heller ikke så mye at jeg ikke får med meg gigantiske DJ-eventer som Kalkbrenner på Rockefeller. Der overdrev jeg selvsagt en del, for jeg får ikke med meg så mange andre DJ-eventer i Oslo.

Sist, men ikke minst, så sover jeg ikke så mye at jeg ikke rekker de magiske, daglige morgenturene.

SLIK FÅR DU MAGISK UTELIV INN I HVERDAGEN DIN:
• Stå opp tidlig
• Stå opp skikkelig tidlig
• Gå hjemmefra lenge før du må på morgenen
• Finn en hyggelig rute å gå
• Nyt hvert sekund
• Når det blir varmere, finn et sted underveis der du kan spise frokost
• Magi er opprettet

---

Godt nytt år[ 9.1.19]

[My system for time management is excellent. I make plans. I follow my plans. I never deviate from my plans.]

Jeg må nesten begynne med å si at jeg ikke har mye mer tid til overs enn alle andre akkurat nå og ikke på en stund. Nå har jeg mer eller mindre ingen tid til overs hvis du ser bort fra at jeg akkurat nå jobber med å få til at jeg har en hel dag til overs hver uke. Den hele dagen til overs forutsetter jerndisiplin alle de andre dagene unntatt lørdag. Lørdag er blitt en slags helligdag i Hippiekåken.

HVORAN DISPONERE TIDA DI SÅ DU FÅR EN HEL DAG TIL OVERS HVER UKE?
• Du åpner google calendar og ser hva som skjer
• Hvis du ikke har google calendar, så har du det kanskje likevel hvis du har google mail - altså gmail
• Når du åpner gmail på en pc, eller når du er innlogga i google-universet via et eller annet, ser du ni små firkanter øverst i høyre hjørne. Bak dem ligger blant annet kalenderen
• Du noterer i kalenderen alle forpliktelser du har. Alle. Jobb og fritid. Også sånt som å måtte ringe til noen eller bære ved eller levere bilen på verksted. Du velger en farge du ikke liker så godt for de forpliktelsene du ikke gleder deg til
• Du noterer alt morsomt som skal skje på kalenderen. Alt. Også sånt som å lage middag til noen du er glad i, ringe til noen du liker eller gå på kino alene. Her velger du en farge du elsker (i den grad google calendar la deg velge en farge du elsker)
• Så setter du av tid til ting som ikke er avtalt med andre, men som du må gjøre. Dette er det viktigste du gjør på kalenderen. Det er dette som kalles selvdisiplin og selvregulering. Og det er disse avtalene som gir deg mer fritid

OG SÅ BEGYNNER JOBBEN
• Alt du har notert som ikke er avtalt med andre og som bare du vet om, MÅ du gjøre til den tiden du har lovet deg selv. Det finnes ingen unntak fra denne regelen. Står det "Betale regninger" søndag klokka 08, må du gjøre det da. Står det "Rydde i klærne mine" torsdag klokka 17, må du gjøre det da
• I begynnelsen dropper du selvsagt helt banale aktiviteter som å rydde i klærne. Men husk at avtaler du gjør med deg selv for eksempel omfatter å forberede deg til møter og arbeidsoppgaver
• Du har ikke lov til å gjøre avtalene med deg selv på andre tidspunkter enn de avtalte. Står det "Skrive rapport om snømåking" søndag klokka 16, kan du ikke gjøre det før klokka 16

ETTER HVERT KAN DU HØSTE FRUKTENE

Det kan ta uker og måneder før du venner deg til å gjøre ting til avtalt tid, fordi du føler at du skulker eller utsetter hvis du ikke gjør tingene idet samvittigheten minner deg på dem. Men når kropp og sjel venner seg til timeplanstilen, vil du kjenne deg tilfreds fordi du ikke behøver å gjøre det du kommer på at du må gjøre, akkurat nå. Du må bare gjøre det til avtalt tid.

NEI. ANDRE MENNESKER HAR IKKE LOV TIL Å ØDELEGGE PLANENE DINE

Hvis menneskene rundt deg ikke respekterer at du planlegger tiden din, må du oppfordre dem til å lage sine egne planer eller gå på biblioteket og låne en bunke med bøker.

Jeg har kjørt dette løpet som enslig mor for to barn, så det å ha barn, kan ikke ødelegge arbeidet med selvregulering.

Jeg har kjørt dette løpet i full jobb, mer enn full jobb og uten jobb, og vet at heller ikke jobben kan ødelegge arbeidet med selvregulering når du først bestemmer deg for at du vil gjøre det.

Ikke-jula ble veldig annerledes enn ikke-jula pleier å være fordi det var kaldt og vått og grått. Jeg tror ikke jeg skal ha flere kalde, våte og grå ikke-juler. Men jeg gjorde alt man forventer at en storbyturist gjør når det egentlig er jul. Bortsett fra at jeg droppet de gigantiske kjøpesentrene.

Følg drømmene dine, vær så snill! En av mine drømmer har vært å besøke Prora på Rügen. I jula gjorde jeg det. I mørket. I regnet. I kulda. Men der sto hun! 5 kilometer lang og litt ruin og litt oppusset. Jeg skal dra tilbake en gang det er sommer og sol og jeg kan gå langs stranda uten å frykte villsvin og livsfarlige tyskere.

SLIK FØLGER DU DRØMMENE DINE:

Skriv ned hva du drømmer om
Sett ring rundt det du virkelig drømmer om
Ha drømmene dine med deg overalt
Overalt
Spiss ørene dine når du hører noen si noe som kanskje henger sammen med drømmene dine. Spiss øynene dine hver gang du ser noe som kanskje henger sammen med drømmene dine
Gjør det du drømmer om, selv om alle andre syns du er en dust. Det er dine drømmer

DRØMMENE MINE VAR FOR EKSEMPEL:



Alene i et land langt sør en vinter



Alene i havgapet ett år

---

Ikke-jul [21.12.18]

[Everybody needs a dreeamcatcher.]

Noe som gir meg enda mer tid enn alle andre, er at jeg ikke feirer jul. Det betyr at jeg kan vandre gjennom desember uten å bry meg om alt det som folk maser om. De maser særlig om gaver, har jeg fått med meg.

Men jeg har benyttet desember til å bake årstidsrelevant bakst. Krumkaker og jødekaker. Jødekakene er så gode at jeg har bakt dem tre ganger nå.

SLIK LAGER DU JØDEKAKER
(DANSKE KAKER, DANSK OPPSKRIFT):

250 g hvedemel (ca. 4 dl)
125 g sukker (ca. 1½ dl)
½ tsk hjortetaksalt
200 g koldt smør

1 spsk sukker
½ tsk stødt kanel
hakkede mandler
1 sammenpisket æg


Du blander sammen sukker, mel og hjortetakksalt. Så smuldrer du smøret oppi. Dropp det med kaldt smør. Skjær halvmykt smør i små biter og kjør alt i mixmasteren.

Lag to tykke små pølser som du legger i kjøleskapet i to timer.

Skjær pølsene i tynne skiver. Pensle med egg og strø sukker og kanel og hakkede mandler oppå. Stekes ved 180 grader til de er lysebrune. Stivner på benken.

Krumkakene jeg bakte, ble kanskje ikke helt prima, men de ser pene ut da. Og det er digg å ha noe søtt å stappe i seg (meg) hver gang man (jeg) er innom kjøkkenet for å lage kaffe.

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å sove. Og i den grad jeg har et slags liv mellom soveøktene, så får underbevisstheten noe å jobbe med. Dette kan resultere i drømmer. Og nå har jeg hengt opp en drømmefanger rett over senga for å være sikker på at jeg kan bruke drømmene til noe fornuftig. Og den virker!

SLIK FANGER DU DRØMMENE DINE:
• Kjøp en drømmefanger. Gjerne den billigste og styggeste. Min kosta 5 kroner på Gran Canaria
• Heng drømmefangeren rett over senga
• Drømmefangeren fungerer ekstra godt hvis du har skråtak; da slipper ingen drømmer unna
• Sørg for å ha et liv
• Pass på å irritere deg over alt
• Tenk gjennom hvor jævlig dagen har vært rett før du legger deg om kvelden
• Se gjerne noe meningsløst på tv rett før du legger deg også

Jeg har hatt drømmefangeren oppe en uke nå, og har allerede fanget de frykteligste og deiligste drømmer. Jeg drømte for eksempel at en tidligere arbeidsgiver ga meg en ung mann (cirka 26 år). Det var ikke helt klart i drømmen om den unge mannen fikk meg eller om jeg fikk ham. Han var relativt sexy og jeg var meg selv (ikke så sexy) i drømmen. Så det er nærliggende å tenke at gaven var til meg og ikke til ham. Den unge mannen tok meg med ut i en bakgård fylt av fargerike møbler. Så hentet han frokost til meg. Ett pitabrød med fyll og én croissant. Den unge mannen og jeg delte seng, men rakk heldigvis ikke å skeie ut så veldig før jeg våkna. Jeg rakk å tenke Hva i h er det jeg driver med og hvorfor har jeg fått denne gaven? før jeg ble innhentet av virkeligheten.

Drømmen om mannegaven var såpass opprivende at jeg valgte å bruke en annen drøm fra nattas fangst i drømmetolkningsprosessen.

I den andre drømmen passet vi en gammel, brungrå, glatthåret, middels stor hund. Da vi hadde passet hunden i ett døgn, kom vi på at vi hadde glemt å lufte den. Så kom vi på at eieren hadde sagt at den ikke trengte å luftes så ofte. Vi luftet den litt. Og da vi kom inn igjen, døde hunden.

TOLKNING AV DRØM OM DØENDE HUND:

Jeg bruker ofte Dreammoods.com når jeg tolker drømmer. Fordi jeg ennå ikke har rukket å lese hele The Interpretation of Dreams av Freud (men jeg har kjøpt den altså.)

If the dog is dead or dying, then it means a loss of a good friend or a deterioration of your instincts.

Jeg har mistet en god venn eller fått dårligere instinkter.

Siden dette er en rosablogg, lurer du sikkert på hva jeg skal ha på meg i jula.

JULEANTREKK FOR EN SOM IKKE FEIRER JUL:

Kosebukser
Kosegenser
Grorudpalme

Så enkelt kan det gjøres

I dag er det bursdagen til mamma. Men hun er død. De fleste er jo det.

---

November [25.11.18]

Noe jeg aldri har gjort tidligere men som jeg gjør ganske mye nå fordi jeg har mye mer tid til overs enn andre, er å ta vare på planter.

De som har kjent meg en stund, vet at mitt gamle valgspråk var "To armer, to barn, ingen planter". Det der var en sånn lettvint forkortelse som man lager når man for eksempel lager en biografisk film. Egentlig har jeg aldri blandet planter inn i "To armer, to barn". Men jeg har brukt barna som forklaring på at jeg aldri har hatt planter. "Jeg trenger ikke flere som trenger meg" har vært plantevalgspråket.

Hvis du har kjent meg lenge, vet du at det var et avbrekk på 90-tallet da jeg hadde en mann med masse planter. Jeg kjøpte faktisk to kortlivede planter da han flyttet ut igjen. Og siden har jeg nøyd meg med de plantene folk har gitt meg som vertinnegave. Det dreide seg om tre vanskjøttede orkideer og et par sukkulenter i kjøkkenvinduet.

Men for et par år siden skjedde det noe. Jeg bestemte meg for å slå til på et tilbud på 3 for 1 eller noe sånt i blomsterbutikken på senteret. Jeg kjøpte rett og slett ni grønne planter som jeg rigga til i vinterhagen. Jeg lagde til og med ei hylle til dem. Og jeg skjønte at jeg var blitt voksen da jeg lagde fester som gjør at hylla kan løftes bort hvis jeg vil åpne alle dobbeltdørene.

De ni grønne vennene i vinterhagen vokste seg store og sterke og kjempegrønne og ble selve beviset på at jeg hadde fått grønne fingre. Det er derfor jeg med en del selvtillit våget å potte om den store stikkeplanten fra x-svigermor. Den hadde ligget an til å dø, siden mange av piggene var blitt brune og røttene stakk opp av jorda og sånt. Den var faktisk satt ut på verandaen der den overlevde flere frostnetter. Men en liten runde med saks og kjærlighet gjorde susen. Nå er den centerpiece i stua. Den bor oppå det fantastiske spisebordet som sliter med senskader etter et lengre utendørsopphold i regnet.

Hallo, har hun glemt at dette er en rosablogg? spør du nå. Og det hadde jeg litt der. Men så vil jeg rette opp med følgende:

SLIK LAGER DU EN PERFEKT LØRDAGSKVELD I -5 GRADER:

Dette funker best hvis du har en baggård der det er tillatt å grille.

• Ta med deg saueskinn og ulltepper ut
• Fyr opp bål
• Server toddy
• Len deg tilbake
• Tenk over dine hyss
• Gå inn igjen når du begynner å fryse
• Gjenta neste uke

Tid for selvkritikk: Jeg slenger omkring meg ord som vinterhage og bakgård som om jeg var en ekte villaeier med ubegrensa ressurser. Du som kjenner meg, veit at blokk er mellomnavnet mitt og at jeg aldri ville håne røttene mine. Men du veit også at jeg tok meg store friheter som blokkbeboer. Jeg hadde borettslagets feteste anlegg, jeg komposterte i hekken og jeg lagde trapp opp til verandaen. Jeg levde drømmen i blokk akkurat som jeg nå lever drømmen på Hippiehalvøya. Det der med vinterhagen har en helt naturlig forklaring. Etter noen sommere med regn, bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres - og vi fikk rett og slett laget en vegg med glassdører ut mot bakgården. Sånn at vi kan late som om vi er ute når vi er inne. Det er vel det en vinterhage først og fremst er? Bortsett fra at jeg ikke skjønte det med plantene før for et par år siden.

Note to self: Ser at noe på rosabloggen hører mer hjemme på ikke-rosabloggen. Det er en sak for Future Gran.

---

Kino og sånt [14.11.18]

Noe jeg gjør mye mer enn alle andre fordi jeg har så mye mer tid til overs, er å gå på kino.

Men denne gangen var jeg på kino med hele storfamilien, og det var min sønns initiativ

SLIK ARRANGERER DU STORFAMILIEKINODAG:
• Finn en kinofilm som du vet alle vil se (Vi så Bohemian Rhapsody)
• Finn en dag som det passer for alle
• Husk å si fra til alle at alle de andre kommer
• Vær blid og positiv
• Foreslå mat på et spisested i nærheten etter filmen
• Under måltidet kan dere snakke om filmen og det er helt forbudt å snakke om hvem som var slemmest i gamledager
• Det er greit hvis dere stort sett drikker alkoholfritt under storfamiliemåltidet

I tilfelle du ikke allerede vet det, så vil jeg nå gjøre oppmerksom på at jeg er forelska i huset jeg bor i. Jeg går jevnlig fra rom til rom og hvisker Jeg elsker deg. Og jeg sier det høyt til alle som orker å høre på.

I går var jeg spesielt forelsket i badet. Vi har kjøpt et nytt dusjkabinett som er kjempestort og som ikke knirker i det hele tatt når man går inn i det. Fra dusjkabinettet kan jeg se det fantastiske vinduet jeg har laget. Orker ikke finne et bedre bilde av vinduet, men det er rimelig genialt.

SLIK LAGER DU ET FANTASTISK VINDU PÅ BADET:
• Du må altså ha et vindu i utgangspunktet
• Bestill glassbyggersteinfolie fra Bokstavfabrikken
• Mal karmene i rosa, lilla og gull
• Heng opp noen artige wind chimes fra en hippiebutikk
• Voila! Vinduet er ferdig

---

Skjørtelengde [5.11.18]

På ønskelista mi på Zalando ligger det til enhver tid cirka 6 kjoler som jeg ønsker meg. De er morsomme og veldig korte. Og i dag begynte jeg å tenke på dette med at gamle damer ikke skal ha korte kjoler. Og så fikk jeg helt noia. Jeg tenkte på alle de kjolene jeg allerede har som egentlig er for korte for en voksen dame. Jeg tenkte på alle de framtidige arrangementene som jeg sikkert skal på og som krever at jeg har kjole ned til knærne eller verre. Jeg tenkte på at livet på en måte er slutt nå når jeg ikke lenger kan vifte med knærne ute blant folk.

Alle bekymringer kan selvsagt løses på internett. Så også denne. Jeg har nå googlet variasjoner over "mature women wearing short skirts", og bortsett fra et par superalternative artige kommentarer, så lander alle på at korte skjørt bør drepes når man passerer 35. I hver fall hvis man ikke er tynn.

Strategien min nå er å bli skremmende tynn, slik at jeg kan bruke fluffy, vide, lange kjoler med brede belter rundt midjen ut livet.

HER KAN DU LESE OM VOKSNE DAMER OG SKJØRTELENGDE:
• Dailymail: How old's too old to wear a mini?
• Dailymail: Infographic: Average skirt length over the last 20 years
• Everyday Health: Top 10 Items You’re Too Old to Wear

Hvis du ikke gidder å lese: Etter 40 skal du droppe t-skjorter med tekst, trendy olabukser, utspjåka sko, miniskjørt, utringede topper, hvite undertrøyer, fjollete hårpynt, store håndvesker, billig undertøy, og glorete tilbehør. Exit light, enter night, for å si det sånn.

På bildet over er jeg i Cannes under åpningen av filmfestivalen for tre år siden. Jeg har på meg en av mine fantastiske korte buksedresser. Det kan vise seg å bli siste gang jeg viste meg offentlig med bare knær. Fryktelig trist dette.

---

Lørdag er best [3.11.18]

Siden jeg har veldig mye tid til overs, kan jeg se enda mer på tv enn alle andre. Og i helgene ser jeg på tv inni nattbordet. Du lurer sikkert på hvilke tv-tilbydere jeg benytter meg av?

TIPS FOR Å SE TV PÅ PC:
• DR.dk er favoritten min fordi jeg elsker alt som er dansk. Der finner du danske serier før de kommer til NRK.
• Nrk.no bruker jeg litt for å se krim og humor. Jeg er så dritlei av krimserier som først og fremst er bestialske. Jeg liker mest typen Mann blir funnet død. Alle han kjenner blir mistenkt. En superhot eller eksentrisk detektiv finner i løpet av en times tid ut at det var butleren eller svigerinnen som gjorde det. Men nå for tiden går de jo mer i Ung gutt murer små jenter inn i kjelleren sin og sulter dem i hjel og veldig bekymret og smart detektiv leker psykolog en times tid for å finne ut at den unge mannen selv har vokst opp innestengt i en kjeller under en innsjø
• HBO bruker jeg til å se kvalitetsserier innimellom
• Netflix er jeg litt lei, og jeg mistenker at jeg snart har sett alt de har å by på
• Filmrommet har mange filmer som ikke de kommersielle aktørene har (men du må ha innlogging via en skole)
• Youtube bruker jeg når jeg har seriemorder- eller sekt-dilla. Da kjører jeg 4-5 dokumentarer per natt som jeg spoler tilbake hver gang jeg våkner
• Youtube movies bruker jeg bare når jeg må se en film som ikke finnes andre steder
• Itunes bruker jeg mest på reise. Jeg kjøper alltid to-tre filmer før jeg drar, av frykt for at det ikke skal være internett der jeg kommer. Jeg ender ofte opp med å se en av de 20 lagrede filmene jeg har, siden jeg som regel glemmer å laste ned fra internett etter at jeg har kjøpt

I går var det temakveld her i huset. Vi har ganske ofte temakveld. Det er en god idé i familier der tale- og ekshibisjoneringsgavene er ujevnt fordelt.

SLIK LAGER DERE TEMAKVELD HJEMME:
• Bli enige om et tema
• Finn fram klær som passer til temaet
• Kjøp inn mat og drikke som temaet krever
• Sørg for musikk og eventuelt dokumentarfilm som dekker temaet
• Ominnred om nødvendig flere rom i huset i anledning temaet

---

Snart helg [2.11.18]

Denne uka har jeg hatt ekstra mye tid til overs og har rett og slett fått strikket en del på et fantastisk pledd som skal gjøre stua fullkommen. Jeg liker ikke å strikke. Jeg gjør det bare fordi det virker som en sunn aktivitet. Og bare fordi jeg akkurat denne gangen trenger et pledd som jeg ikke finner i butikker på nettet.

Jeg gidder ikke late som om jeg tar avstand fra å shoppe på nettet. Jeg simpelthen elsker det. Jeg har en ønskeliste liggende på Zalando. Og hver gang jeg syns jeg fortjener noe nytt, klikker jeg på noe på ønskelista - og så kommer det i posten etter noen få dager - selv om jeg selvsagt ikke har råd til å kjøpe noe som helst.

Nå har jeg bestilt nye vintersko og en grønn kjole som jeg tenkte jeg kunne ha på meg på julebordet. Ja. Julebordet. Jeg går altså aldri på julebord, men for tiden har jeg et verv som gjør at jeg i det minste må vise meg ved oppstartet av det årlige marerittet. I fjor visste jeg at alle kom til å ha svarte kjoler, så jeg gikk for oransje. Jeg var der i cirka to timer, og snakket ikke med noen. Jeg spiste heller ikke maten. Men drakk to glass rødvin før jeg dro hjem. I år tenkte jeg at jeg kanskje kan være der i én time i den grønne nye kjolen, bare for å understreke at jeg tar avstand fra svarte klær i festlige anledninger. For det gjør jeg virkelig. Av hele mitt hjerte.

Jeg blir vanligvis invitert på cirka 3 julebord. Det ene er som regel på ett av stedene jeg for tiden jobber. Det andre er vanligvis på et firma jeg har jobbet en del for. Det tredje er altså dette som jeg på en måte må gå på.

Det er ett julebord til som jeg alltid møter opp på. Julebordet for to. Som vi har hatt siden 2000, helt uavhengig av situasjonen mellom oss to som er invitert. I fjor bestilte vi pinnekjøtt-takeaway fra det lokale vertshuset ute i havgapet der jeg bodde. Det ble en uforglemmelig aften på veldig mange nivåer. I 2016 var julebordet på Sorgenfri på Aker brygge. Andre år har vi vært på Druen, på Engebret, på Gamle Raadhus, på Stortorvet og på Schrøder. Men best av alt var kanskje det året vi havnet på Dovrehallen, i 2004, uka etter at jeg kom hjem fra konferanse i Buenos Aires. Det var da vi skjønte at julebord for to er kommet for å bli. Regn eller solskinn.

SUBJEKTIV PREFERANSELISTE FOR PINNEKJØTT I OSLO:

Gamle Raadhus ***
Stortorvets Gjæstgiveri ***
Engebret Café ***
Dovrehallen ***
Restaurant Schrøder **
Druen **
Dovrestua pub *
Café Sorgenfri *

Det er totalopplevelsen som får stjerner. *** betyr prima mat og prima stemning.

---

Morgenstund [23.10.18]

Jeg drikker mye kaffe og jeg drikker den bare av pene kopper. Favorittkoppen min er fra Åhlens, og jeg rakk å kjøpe tre av dem før butikken ble lagt ned. Jeg elsker kaffekopper. I forrige uke kjøpte jeg to kopper fra Pip Studio på Finn. Jeg hentet dem hos en dame på Majorstua, og fikk med en fin mugge og et stygt fat på kjøpet. Og tre kakebokser. Og litt til. For 280 kroner.

Jeg våkna med en kopp kaffe på nattbordet i dag fordi jeg ikke fikk sove i natt. Da står jeg alltid opp og lager en kopp kaffe. Det eneste som er verre enn ikke å få sove, er å kaste bort tida på å bli stressa over ikke å få sove. Så jeg lager kvalitetstid i stedet. Med kaffe.

Nattbordet mitt er en IKEA-hack. Jeg har lagd vindusbenk mellom to Bekväm trancherbord.

Jeg hater å lage mat, men det er det nesten ingen som vet. Men i går hadde jeg bestemt meg for å gjenskape en rett jeg spiste på Albert Bistro forrige uke:

LAKS MED TILBEHØR:

Grillet laks
Gule poteter
Chili- og paprikasaus
Stekte sukkererter
Ertepuré

Maten ble ikke sånn som på restauranten. Jeg kommer til å gå tilbake til Albert Bistro og spise retten på nytt. Kanskje de har take-away? Laksen ble veldig god, jeg kjøpte fersk fisk. Sausen ble nokså fryktelig, enda jeg putta oppi fersk chili og fersk paprika. Potene var veldig gode. Sukkerertene også, stekt i salt med mye smør på. Men ertestuingen var nok det verste. Jeg kjøpte den dyreste på pose, Kremet ertestuing fra Toro, men den smakte ikke erter engang. Så vet du det.

---

Tid til overs [12.10.18]

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å trene. Jeg trener nok sannsynligvis mye mer enn det som er gjennomsnittlig for kvinner i min aldersgruppe, siden jeg har mye mer tid til overs enn det som er gjennomsnittlige for min aldersgruppe dersom man ikke er trygdet, men da trener man kanskje ikke så mye, hva vet vel jeg.

Jeg går ikke til treningsstudio eller treningsgrupper for å trene. Fordi jeg er fattig. Det ville koste like mye å reise til og fra treningen som det ville koste å trene der. Så jeg trener hjemme.

Jeg har ingen tro på juksetrening og treningsjuging. Jeg trener ikke fordi jeg vil at andre skal syns jeg er flink. Jeg trener ikke for å gjøre noe andre forventer av meg. Jeg trener for å ta vare på kroppen min. Og jeg gjør det helt systematisk.

Siden jeg nå skal bli en verdenskjent blogger, deler jeg her treningsregimet mitt:

TRENINGSRIGIME:
• Jeg trener systematisk viktige muskelgrupper og kondisjon 2-3 ganger i uka. Ikke mer. Aldri mer. Jeg er en voksen dame
• Jeg trener lår og legger på stepkasse og med goblet squats
• Jeg trener skuldre med utslag på step, med strikker og med pushups
• Jeg trener armer med utslag på step og manualer
• Jeg trener på spark på boksesekk
• Jeg trener balanse med enkle yogaøvelser
• Jeg trener magemuskler med situps og beinhev
• Jeg juger ikke om trening. Jeg gjør faktisk disse tingene helt automatisk minst to ganger i uka
• I tillegg går jeg noen kilometer hver dag (minst to). Men det er ikke trening

Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, begynner jeg nå med litt ikkekompensert produktplassering. Du lurer sikkert på hvordan jeg kan ha så fin hud og så fint hår når jeg er såpass gammel. Det er ikke så vanskelig.

HUD- OG HÅRPLEIE:
• Jeg bruker Clinique Deep Comfort Body Moisture på hele kroppen men ikke i ansiktet
• Jeg bruker Clinique Smart SPF 15 Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på dagen og Clinique Smart Night Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på natta. Det er det dyreste jeg gjør hvis du ser bort fra brazilian og bryn
• Jeg bruker kokosolje i håret og noen ganger argan oil hvis det heter det.
• Rosinen i pølsa er en body lotion som lukter sinnssykt spa og som folk blir veldig glade av at jeg bruker: Dr. Organic Moroccan Argan Oil Skin Lotion

For å understreke at jeg er en ekte rosablogger som snart blir verdenskjent, vil jeg fortelle om Jakten På Duften:

JAKTEN PÅ DUFTEN:

For ett år siden bestemte jeg meg for å finne en ny duft. Jeg gikk inn på et stort, dyrt parfymeri og ba om hjelp. En kjempesøt dame forsto oppdraget og geleidet meg omkring på jakt etter det jeg hadde beskrevet som "en krydret, litt maskulin, ikke søt duft". Den kjempesøte damen og jeg sto til slutt foran Hermes-hylla der jeg kunne velge mellom to parfymer til 1000 kroner per flaske. Jeg dusjet litt på hvert håndledd og rømte ut av butikken.

Dagen etter gikk jeg tilbake og kjøpte deodoranten med den duften jeg likte best for 400 kroner. Så jaktet jeg på duften i innland og utland til jeg plutselig fant den på tilbud på danskebåten. Så nå har jeg en parfyme til 1000 kroner på badet. Jeg bruker litt hver dag men ikke de dagene jeg bruker arganolje-lotion, for den lukter jo nok.

Duften jeg har valgt, heter forresten Hermès Voyage d'Hermès Pure Perfume

Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at lettjulebrusen har kommet i butikken. Jeg ble forelska i Hamar/Lillehammer sin lettjulebrus for to år siden fordi den smaker nesten som ekte husbrus (Villa)

For ordens skyld: Jeg lagde ikke rosa design på denne bloggen fordi jeg ville bli rosablogger. Rosablogging handler vel mer om innhold enn om farge. Men i går sa en venninne Rosablogger! og da skjønte jeg at skaden var skjedd.

---

9.10.2018

Siden jeg i dag som alltid hadde mye mer tid til overs enn alle andre, benyttet jeg sjansen til å bedrive litt fotpleie som jeg veldig fort ble lei av, lenge før jeg rakk å file og lakkere tånegler for eksempel.

Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, vil jeg gjøre oppmerksom på følgende:

FOTPLEIE HJEMME I STUA:

Når du skal gi føttene dine fotpleie hjemme, er det lurt om noen andre som faktisk rekker ned til føttene, kan hjelpe deg.

Hvis du ikke får hjelp, kan du sikkert klare å putte føttene i litt varmt vann med grønnsåpe og gni dem hardt med et håndkle når du er lei av å ha føttene i vann, eventuelt når mesteparten av vannet har skvettet ut fordi du glemte å ta med kaffe og avis bort til stolen der du skulle sitte.

Du kan velge selv hvilken batteridrevne fotfil du vil bruke. Ingen av dem virker.

Du kan også velge helt fritt mellom milliarder av kremer for føtter og kropper. Ingen av dem virker heller.

Vel. Til tross for at jeg ble lei av fotpleien, så klarte jeg å lage rundstykker som skal fungere som brød til matpakka den neste uka. Og siden inspirasjonen til denne bloggen som skal gjøre meg verdenskjent, er en blogger som ble berømt fordi hun blogget om matlaging, skal jeg gjøre følgende:

SLIK LAGER DU PERFEKTE RUNDSTYKKER:

0,7 dl rapsolje
0,5 l vann
50 g gjær - eller én pakke tørrgjær
1 dl solsikkekjerner
noen dl mel (i dag brukte jeg 1/1/1 grov sammalt hvete/fin sammalt hvete/sammalt rug)
1/2 ts salt
1/4 ts sukker

• Strø salt og sukker på gjæren i en kopp og hell over litt av vannet
• Varm opp oljen og resten av vannet til 37 grader celsius
• Bland olje, vann og gjærblanding
• Rør inn solsikkekjernene
• Rør inn litt og litt mel til deigen har konsistens som potetmos (altså er rimelig fuktig)
• Strø rikelig med mel over deigen og la den heve til den der dobbelt så stor
• Velt deigen ut på benken slik at den lander oppå det ekstra melet
• Dytt deigen sammen til en tykk pølse
• Del deigen i cirka 12 biter med en isskrape (fra bilen din)
• Putt bitene oppi en muffinspanne som du har strødd litt mel oppi først
• Stek rundstykkene til de er lysebrune
• Nå er du ferdig

Jeg kan allerede merke at jeg hater å skrive om matlaging, så denne bloggingen er allerede veldig effektiv. Jeg kommer til å lage veldig lite mat når jeg har tid til overs og jeg kommer til å bli veldig tynn. Skremmende tynn.

Tidligere toppbilder

• Good Night Baby
• The Pink House
• Showcase
• Door door window door
• Pink Reflections
• paint cover
• Home
• We are hiring (Freepik.com)
• Mustard Door
• Pink
• (this is not) a pink window
• Pink light

---

HØSTEN 2018
Grana.no, kanskje?